The end of a summer

Slutten av nok en sommer... alltid litt vemodig. Men med mye å glede seg over også. Hønene kan nok en gang spankulere fritt omkring i hagen, siden den er vel over sin beste tid. Sauene har nok en gang kommet hjem fra sommerbeite med sine etterkommere.

The end of a summer... always a bit sad to see it go. But followed by many good things too. The hens can once again roam about in the garden, as it is well past its prime by now. The sheep, with their offspring, have returned home from their summer pastures.


Birøkteren her på "bruket" henter lynghonningen fra kubene. Sommerhonningen er for lengst blitt hentet, slynget og rørt ferdig, og smaker bare helt fantastisk (smaken av sommer).

The beekeeper is collecting the heather honey from the hives. The summer honey has been collected a good while ago, and it does indeed taste of summer.


Eplene begynner å "rødme" og modnes... så det er masse deilig eplekake å se fram til.

The apples are "blushing" and ripening... so there is apple cake to look forward to.


Fortsatt finnes det en del blomster i hagen, selv om det meste er vel overstått.

There are still some flowers left in the garden, even though most of them are well over and done with.


Og fortsatt finnes det noen sommerfugler i hagen.

The same goes for the butterflies in the garden.


Og roser, selv om den frodigste blomstringen er ferdig for denne gang. En sommer er over, ja, men den har etterlatt seg mange gode minner. Og så er det bare å ønske høsten velkommen.

And there are still some roses to be found in the garden. A summer is over, but it leaves lots of lovely memories behind. And now it is time to welcome autumn.

15 years ago

Da jeg for litt siden skrev i dette innlegget om hvordan soverommet har så å si vært uforandret de siste ti årene, spurte Ett år på hytta (forresten en herlig dame, som kom den lange veien fra Trondheim ens ærend for "å vandre i hagen" hos meg i sommer, og som siden den gang har begynt å blogge selv!) i en kommentar til innlegget om smaken min har forandret seg i årenes løp, og om hvordan hjemmet mitt så ut for 20 år siden.

A while back I posted this entry about our bedroom, and wrote how it has remained more or less unchanged these past ten years. Ett år på hytta (a lovely lady who came to my Open Garden Day in July all the way from Trondheim, and who has since then started blogging!) wrote a comment to this entry asking whether my taste in decorating has changed over the years, and wondering what my home looked like 20 years ago.


Så i dette innlegget går jeg, riktignok ikke 20 år, men 15 år tilbake i tid, og viser bilder av hjemmet mitt "den gang da" fra en reportasje, fra (et like gammelt) blad (ergo, beklager dårlig billedkvalitet). Disse bildene er fra vår leilighet (på 125 kvm) på Frogner i Oslo, en herlig gammel leilighet med god takhøyde og romslige rom. Leiligheten var vegg i vegg med den amerikanske ambassadørens residens (altså nokså "ærverdige" greier...)

So in this entry I shall go back, not quite 20, but 15 years to show you what my home looked like then. These photos are from a 15 year old article (hence the poor quality of the photos) about our flat (125 sq.mtrs) in Oslo. The flat was in an old townhouse, had high ceilings and fairly large rooms, and was situated next to the American Ambassador´s Residence (quite fancy stuff, indeed...)


Vi kjøpte leiligheten av en eldre dame, som hadde bodd der hele sitt liv. Den gamle sjarmen var godt ivaretatt i leiligheten, men ellers var den en fullstendig oppussingsprosjekt. Vi gikk igang med liv og lyst, og med små midler ble leiligheten forvandlet til "min engelske drøm".

We bought our flat from en elderly lady who had lived there all her life. All the charming bits were in tact, but the flat was generally very run down and required a lot of work and TLC. So wet set to work, and with only small recourses managed to create the flat into "my English dream".


Kjøkkenet ble pusset opp med enkle midler, hvor mye av det gamle ble bevart. Men vi var også i England, hvor vi bla annet kjøpte en Belfast-sink (keramikk-vask), som jeg så inderlig ønsket meg, men som slettes ikke var lett tilgjengelig her til lands (nå får man jo kjøpt de til og med på Ikea!)

We redid the whole flat on a shoestring, and kept all the original features, including the kitchen. We even went to England to buy a much coveted Belfast-sink (which at that time was not easily available here in Norway. Contrary to these days, as you can buy it even at Ikea!)


Den observante kan nok kjenne igjen en god del av møblene, lampene og pyntegjenstandene fra den gang, som jeg fortsatt har den dag idag. Alle ørelappstolene er de samme som idag, de har bare fått nye løse trekk (alle stolene har vel minst tre trekk hver, i tillegg til det opprinnelige faste trekket). Lampene har kanskje fått nye skjermer, gulvteppene er nok en saga blott (det samme gjelder den "tyngre" fargeskalaen), mens lappeteppene mine har ikke forandret seg så meget fra den gang.

You may be able to recognize some of the furniture, lamps and other decorative bits and pieces from "the old days", that I still have today. All the wingchairs are the same, only today they are sporting different loose covers (all the chairs have at least three different covers, in addition to the original ones). The lamps may have new shades, and the rugs are gone (the same goes for the "heavier" colour scheme), while the patchwork quilts have not changed a lot since then.


Faktisk så er lappeteppet på sengen vår den samme den dag idag, akkurat som hekleteppet laget av min mor. Nattbordet er også det samme. Soverommet vårt var mitt favorittrom den gang for 15 år siden, akkurat som vårt soverom idag er den jeg er mest glad i huset vårt. Smaken har nok forandret seg en god del siden da, men mye er også gjennkjennelig den dag idag.

As a matter of fact, the quilt on our bed today is the same I had 15 years ago. The same goes for the crochet cover made by my Mother. 15 years ago our bedroom was my favourite room in our flat, just as our bedroom today is my favourite one in our house. A lot may have changed, but a lot is also easy to recognize, as it is still very much the same today.

Linen and toile

Så er dette teppet endelig ferdig, godt og vel et år etter den spede starten. Det er nok mye takket være bloggen min at jeg klarer å fullføre disse diverse lappeteppene (og strikke- og hekleprosjektene, for den saks skyld) jeg til stadighet liker å begynne på.

I have finally finished this quilt, well over a year after I started it. It really is thanks to my little blog that I am able to finish these various quilts (and other knitted and crocheted projects) I so eagerly start working on.


For hadde det ikke vært for bloggen, hvor jeg mer enn gjerne viser den spede starten på nok et prosjekt, så ville de fleste påbegynte idéene gått i glemmeboken like etter starten. Men dette med bloggen forplikter... og har jeg først begynt på noe, så vil jeg så gjerne (en gang i framtiden) vise det ferdige resultatet til dere ytterst tålmodige lesere!

For if it were not for my blog, where I tend to show every little new idea I start working on, I probably would never see them finished. But with my blog comes a certain kind of "responsibility"... as I dearly want to show you, my lovely patient readers, the finished result!


Dette teppet er altså laget av i hovedsak lin- og toilestoffer, som jeg har hatt liggende lenge. Men for å få til den ønskede (romslige) størrelsen måtte jeg spe på med både kjøkkenhåndkleruter og Mulberry chintz.

This quilt is made mainly out of linen and toile fabrics that I have had in my fabric stash for quite a while. But to achieve the desired (fairly large) size I had to add other fabrics too, like my beloved blue and white teatowels and Mulberry chintz.


Det har altså tatt mer enn et år å sy dette teppet (selv om jeg selvfølgelig ikke har sydd på det hele tiden!) Og god er følelesen nå som det endelig er ferdig. Teppet er ("tradisjonen tro") kantet (og foret) med hvit linstoff fra Ikea, men også med blå ticking, spesielt kjøpt til dette formålet.

So it has taken me well over a year to finish this quilt (even though I obviously have not worked on it all this time!) And what a good, "warm and cosy" feeling it is to finally see the end result. The quilt is finished (and lined, as often is the case with my quilts) with a white linen fabric from Ikea, but also with a blue ticking specially bought for this quilt.


For selv om jeg stadig jobber med å redusere stoff stæsjet mitt, så må det litt nyanskaffelser til innimellom, for faktisk å kunne fullføre det planlagte teppet. Og nå som dette teppet endelig er ferdig er det på tide også å fullføre dette.

Even though I am constantly working on reducing my fabric stash, new fabrics are indeed required every now and then, to enable me to finish the project. And now that this quilt is finished it is about time for me to do the same with this one.

Woollies, candles, roses... and a lamp

Jeg vet at vi fortsatt skriver august, men jammen er det høstlig ute. Regn, vind og ikke-så-sommerlige temperaturer. Og siden jeg så smått har kommet i høstmodus (muligens noe tidlig) så har jeg hentet fram ullteppet og saueskinnet til go´stolen (mens jeg venter litt med strikkeputene... hahaa).

I know that it still is August, which means it is still summer, but the weather today is quite autumn like. Rain, wind and not-so-summery temperatures. And since I am looking forward to autumn (possibly a bit early) anyway, I have found the woolly blanket from the cupboard, along with the sheepskin, for my favourite chair (I have left the knitted cushions in the cupboard for a little bit longer... hahaa).


En ny lampe har også kommet i hus. I hele sommer har jeg "gjetet" på en nydelig en, som jeg hadde sett i en interiørbutikk, og som jeg så indelig ønsket meg. Men dyr var den, så jeg lengtet mens jeg ventet på "penger fra oven". Men ingen penger kom, og den ønskede lampen forsvant fra butikken. Det er da Ikea er god å ha (!), for der fant jeg en lignenede flott lampe, til en brøkdel av prisen.

I also have a new lamp in the house. All summer long I longed for a beautiful one that I had seen in a store. But because of the price tag on it I have waited for a windfall all summer long. But the windfall never came, and the lamp sold out from the store. But there is always Ikea (!), where I was able to find a somewhat similar lamp, for a fraction of the price.


Og når jeg først var på Ikea kjøper jeg alltid masse stearinlys. Vi går jo tross alt mot mørkere tider. Men disse vakre starinlysene skal nok ikke brennes opp. De fikk jeg i sommer av Minishabby, sammen med de skjønne fyrstikkeskene, da hun kom på hagebesøk hos meg.

And while I was at Ikea I stocked up on candles. The days are, after all, getting shorter. But these pretty candles are not from Ikea, but from Minishabby, along with the cute matchboxes, given to me this summer on my Open Garden Day. And they are not going to be lit, for that they are far too pretty.


Siden det regner idag skal nok stearinlysene (fra Ikea... snakk om mye reklame idag!) tennes tidlig her hos meg ikveld. Og siden det regner så har jeg tatt inn roser (New Dawn, som er blitt er favoritt), for å minne meg om at det faktisk fortsatt er sommer ute, selv om det er fint lite som minner om det idag.

Since it is raining today I am going to light the candles (from Ikea... a lot of "advertising" today!) early this evening. And since it is raining today I have picked a few roses (New dawn, a new favourite), to remind me that it still is summer, after all, even though very little reminds me of that today.

Where did summer go?

Den siste uken har vi virkelig merket det... at sommeren er over, og at høsten er rett rundt hjørnet. Her på "bruket" har dagene vært travle med innhøsting. Sauene har kommet hjem fra utmarksbeite, og skal nå kose seg "rundt hushjørnene" intill de skal inn i fjøset en gang ut i oktober.

It has really been obvious this past week... that summer is over, and that autumn is just around the corner. Here on our smallholding we have are busy harvesting from the kitchen garden. The sheep have come home from their summer pastures, to graze around our house, before going into to barn for the winter some time in October.


På nabogårdene er de i full gang med tresking, mens jeg plukker inn bønner, erter og bær. Jeg merker at luften og fargene er annerledes, at kveldene er blitt mørkere og at jeg nok en gang tenner alle stearinlysene inne. Samtidig lurer jeg på hvor det ble av sommeren... for så fort har det hele gått.

On our neighbouring farms the harvesters are going full tilt, while I am picking beans, peas and berries. I notice that the air and the colours around me have changed, and the evenings have grown darker again. I light all the candles and wonder where summer went... as it has gone far too quickly.


Gule blomster finnes ikke akkurat i hopetall i min hagen, men nå på sensommeren plukker jeg inn buketter av de få gule som er igjen, sammen med rosa, lilla og cherisefarger blomster. Og nyter de herlige fargene.

I do not have many yellow flowers in my garden, but now in late summer I do love to pick the few I have, together with pink, lilac and purple flowers. And I do enjoy the lovely clashing colours.


Jeg har planer om å finne fram ulltepper, saueskinn og strikkeputer igjen, og å pakke bort de mer sommerlige sådane. Sommeren er kanskje over, men jeg gleder meg til høsten, mer enn jeg kan huske å ha gjort noen gang før. Hva med deg?

I plan to bring out the woolly blankets, sheepskins and knitted cushions again, and put into storage the more summery ones. I know summer is over, but I do in fact look forward to autumn again, more than I remember ever having done before. How about you?

Favourite room

Sensommerdagene hos oss er nydelige nå, og mye av tiden blir brukt ute, for virkelig å få full dose av sol og varme før høsten igjen er her. Så det er ikke så meget å berette (eller å blogge om) fra denne kanten. Derfor ble jeg glad da jeg på min bloggerunde her forleden kom over denne oppfordringen hos Shabby Charm.

We are having some lovely late summer days, and most of them are spent outdoors, enjoying all the sun and warmth we can, before autumn´s arrival. So I do not have much to blog about at the moment. Therefore I was real glad to find this challange at Shabby Charm the other day.


Favorittrommet mitt, hvilket er nå det? Jo, soverommet vårt, såklart! Ikke bare er jeg glad i å sove(?) men jeg er veldig glad i det lille rommet vårt. Den ble innredet for ti år siden, da vi først bygget huset vårt, og har stort sett sett slik ut siden den gang. Og hadde nok vært moden for en oppgradering, hadde det ikke vært for at jeg er så såre fornøyd med rommet akkurat slik det er nå...

My favourite room, which one is it? Well, out bedroom, of course! Not only do I love sleeping(?) but I am truly fond of out little bedroom. It was decorated ten years ago, when we first built our house, and has remained more or less the same since then. I suppose the room could do with a bit of upgrading by now, but I am just too fond of the way it is to start all over again...


Rommet er veldig fargeneutral, med beigestripet tapet fra Laura Ashley, med hvite og offwhite tekstiler til. Gamle putevar arvet etter min mor og tante, hekleteppet som min mor har heklet, lappeteppe jeg selv har sydd og tynne voilegardiner (fra Laura Ashley, de også).

The room´s colour scheme is very neutral, with a beige striped wallpaper from Laura Ashley, and with white and offwhite textiles. Old pillowcases I have inherited from my Mother and my aunt, a crochet coverlet made by my Mother, a patchwork quilt made by yours truly and delicate voile curtains (also from Laura Ashley).


Og en gammel ørelappstol med et løst trekk jeg har laget av et gammelt franskt laken. Samt et lite heklepute jeg har laget av en prøvelapp kjøpt for nesten ingenting på et loppemarked. Ikke noe av det jeg har i rommet er "fint" eller har noe annen verdi enn affeksjonsverdi, ting som jeg har fått, arvet og laget selv.

And an old wingchair, with a loose cover made out of a vintage French sheet. Also a little crochet cushion I made out of a little piece of crochet found at a flea market. There is nothing "fancy" or valuable in the room, only things I love, have inherited, and made myself.


Lesestoff er viktig, og som jeg tidligere har skrevet, står det engelske magasinet "Coutry Living" høyt i kurs hos meg. Og jeg begynner å få god del årganger av bladet, som jeg selvfølgelig ikke klarer å kvitte meg med. Men velger å samle i stabler hist og her... godt plassert ved siden av godstolen.

Reading matter is important, and as I have previously written, I am a keen reader of the English magazine "Country Living". I have bought and kept them for years, not being able to throw any of them away. So they end up in stacks around the house... like here in the bedroom, next to the wing chair.


Jeg elsker åpne vinduer, så da vi bygget huset vårt var det høyst viktig å ha vinduer som åpner seg "på gamlemåten" og ikke slike vippe/husmorvinduer. I tillegg har vi valgt forholdsvis lave vinduer i flere rom, også på soverummet, selv om vi ble frarådet akkurat det sistedet. Men det har vi ikke angret på.

I love open windows, and when we had our house built it was important for our house to have "oldfashioned" windows, that open from the inside out. We also chose windows that are fairly low, including in our bedroom, against all the advice given to us. But we have not regretted our choice.


Et lite bokskap er det også plass til på soverummet. Og her står favorittbøkene mine, ikke bare de av Rosamunde Pilcher, men også bøker fra mine barne- og ungdomsår. Om vinteren er jeg glad i å lese i sengen, omgitt av mine "favvo ting". Sommeren er på hell, men jeg gleder meg faktisk til høsten, til freden og roen, og til mer lesetid.

There is also room for a little bookcase in the bedroom. This is where I keep my favourite books, not only those by Rosamunde Pilcher, but also books from my childhood and youth. During the winter months I like to read in bed , surrounded by my favourite things. I know that summer is nearly gone now, but I do in fact look forward to the peace and quiet that comes with autumn, and with more time to read.

August garden

Straks er vi i midten av august, og det er tydelig å se at hagesesongen er på hell. Staudeblomstringen topper seg hos meg i juli, og etter det går det sakte men sikkert "nedoverbakke".

We are nearly in mid August already, and it is plain to see that my garden is past its prime. The garden is at its most lush and colourful in July, and after that it is all "downhill".


Det er da jeg er glad for sommerblomstene, sådd direkte på friland i mai. Jeg forkultiverer ikke noen planter men sår direkte på vokseplassen i mai, selv om det betyr at de blomstringen noe senere. Og egentlig fungerer det alldeles utmerket her hos meg, siden staudeblomstringen så å si er over nå.

But after most of the perennials have bloomed the annuals come to rescue. I always sow the annual´s seeds directly in the raised beds in May, which means that they will flower in August, when most of the perennials are over and done with.


Jeg liker å prøve meg på noen nye blomstertyper hvert år, i tillegg til de samme trofaste, som jeg sår hvert år (som malva, erteblomster og kornblomster). Og nytt iår er denne staselige mørke valmuen. For et par år siden sådde jeg hvite valmuer, som slettes ikke ville seg, for det var kun to stk som spiret. Men dene mørke, nesten svarte, skjønnheten er av en helt annen kaliber.

I tend to sow at least one new annual every year, in addition to the same old faithful ones (hollyhocks, sweet peas and corn flowers). And the new one this year is this beautiful dark poppy. A couple of years ago I tried a white variety, but only two of the seeds germinated. So I was pleased to discover that this dark poppy is much more willing.


Jeg tror at alle som en av frøene har spiret og nå blomstrer det blandt rødbeter og løk. Jeg plukker inn blomster i buketter, og den er fantastik vakker sammen med både blå og rosa blomster. Etter blomstringen får valmuen flotte frøhoder, og planen er å samle frø fra dem til neste år, slik at jeg kan gjenta dette neste sommer.

I believe each and every one of the seeds have germinated, and at the moment they flower beautifully amongst the beets and the onions. The dark colour is quite stunning in bouquets together with pink and blue flowers. And the seeds heads are equally pretty, full of seeds that I plan to gather to ensure next year´s flowers.


Vi har hatt noen herlige varme dager i det siste, og jeg nyter de til det fulle. Men det er det ikke til å komme bort ifra at fargene og luktene i hagen har forandret seg den siste tiden. At sommeren er på hell, og om ikke så alt for lenge er høsten her. Hvert år tenker jeg at det hele har gått så alt for fort.

We have had some lovely warm days of late, that I have been enjoying to the full. Yet it is easy to see that the colours and the scents of the garden are changing, and soon summer will be over and it is time for autumn once again. And it all has gone ever so quickly.


Jeg synes det var igår at jeg begynte å pusle i hagen etter at snøen var blitt borte, delte og flyttet stauder, plantet hekk (vel, det var nok min kjære som gjorde det), sådde frø og gledet meg over alt det som skulle komme. Og nå er det hele snart over. Men slik er sommeren her hos oss, kort men deilig!

It feels like yesterday that I started gardening after the snow had finally melted, divided and moved plants about, planted a new hedge (well, if truth be told it really was my hubby who did that particular bit), sowed seeds and looked forward to all the delights to come. And now it is almost over. But that is what the Northern summers are like, short but sweet!

A greener life

For ti år siden bodde vi midt i sentrum av Oslo, i en gammel bygård med et frimerke av en balkong. Mens jeg egentlig lengtet etter "grønne enger" og et "grønnere liv". Jeg var en ivrig leser av det engelske magasinet "Country Living", og drømte om hage. Om selvdyrkede grønnsaker, rett fra vokseplassen til tallerken.

Ten years ago we lived in Oslo (the capital), in an old townhouse with a stamp size balcony. While I really dreamt of "greener pastures" and a "greener life". The English magazine "Country Living" was my greatest inspirations, while I dreamt of a garden, and of growing my own vegetables.


Så kom vi over dette nedlagte småbruket, bygget et lite hus, og valgte å forlate byen til fordel for et grønnere liv på landet. Og et grønnere liv er noe vi fortsatt streber etter her på bruket vårt. Å være selvførsynt, så langt det lar seg gjøre, var en del av drømmen. Så jeg begynte med hagen, med blomster og med grønnsaker.

And then we found this little abandoned smallholding, built a little house on the plot, and left the city for a greener life on the countryside. And a greener life is what we still strive for. To be self-sufficient, as far as possible, was part of the dream. So I started out with the garden, with flowers and with vegetables.


Stor var gleden da jeg for første gang kunne høste noe, at det i det hele tatt hadde kommet "noe" ut av de bittesmå frøene jeg hadde sådd tidligere på våren. Idag kommer det meste av grønnsakene vi spiser fra hagen. Det var noen gamle bærbusker (solbær og rips) her på bruket da vi kjøpte stedet, og siden den gang plantet vi flere. Og epletrær (hele 16 stk - tre nye i våres - pr dags dato!)... og plommetrær (7 stk). To morelltrær plantet vi ifjor, med de frøs i vinter. I tillegg har vi en del villkirsebær (av den sure sorten).

I still remember the joy I felt when, for the first time, I could harvest something that I had, only a short while ago, sown as a little seed in the soil. Today we get most of the vegetables we eat from our garden. There was a few shrubs of red- and blackcurrants here when we bought the place, and since then we have planted a few more. And appletrees (16 of them, the last three planted this very spring).... and plumtrees (7 of them). We did plant two sweet cherry trees last summer, but sadly, due to the cold winter, they died. But we do have some wild cherry trees (not the least bit sweet).


Etter et par år tenkte jeg at det hadde vært kjekt med høner. Og det er det! Selvfølgelig er det deilig med ferske egg hver dag, men høner bidrar også til at både blomster og grønnsaker vokser og trives. Store deler av året går hønene fritt omkring, og etterlater seg masse næring på sin vei. Og så er det indelig trivelig å ha de spankulerende rundt omkring.

A couple of years later I thought keeping hens could be fun. And it is! The fresh eggs we get every day are lovely, and so is the rich manure they give us, making the flowers and veggies to thrive. I also love having them around, free ranging most of the time.


Jeg hadde lyst å ha høner, og min kjære hadde lyst å ha sau. I seks år nå har vi også hatt en liten saueflokk (gammelnorsk spælsau). Takket være de er vi selvforsynte når det kommer til lammestek, koteletter etc. Og pinnekjøtt og fenalår, som vi salter og tørker selv her på bruket. Men ikke nok med sau... min kjære hadde lyst til å bli birøkter. Og det ble han. Nå har vi seks bikuber (med tusenvis av snille(?) bier) og har all den honningen (og vel så det) vi har bruk for.

I wanted to keep hens, and my husband wanted to keep sheep. And for six years now we have had a small flock of sheep (an old Norwegian breed) making us self-sufficient in all manner of lamb meat, including the cured ribs (traditional Norwegian fare) and leg of lamb, prepared here on our smallholding. But my hubby wanted even more... he wanted to become a beekeeper. So now we have six beehives (full of friendly(?) honeybees) and all the honey that we need (and then some).


I skogen bak huset vårt bugner det av sopp, som min kjære er flink til å plukke. I skogen er det også masse blåbær, som jeg burde vært flinkere til å plukke... I det hele tatt er det masse man kan gjøre, og inspirerende litteratur i så måte finnes det massevis av. Når det gjelder å være selvforsynt er boken til John Seymour " The new complete book of self-sufficiency" (publisert for første gang i 1976) en klassiker, full av inspirasjon og informasjon.

Come late summer and autumn the woods behind our house are full of mushrooms, that my hubby loves to pick. There is also plenty of wild blackberries, which I am not equally good at picking... There is so much one can do to live a greener life, and there is plenty of inspiring literature to help one along. As for being self-sufficient "The complete book of self-sufficiency" by John Seymour, is a classic (first published in 1976).


Jeg har også hatt stor glede av "A Greener Life" av Clarissa Dickson Wright & Johnny Scott. Den beste hageboken "ever" etter min mening er "The Complete Gardener" av Monty Don. Den er fantastisk godt skrevet og illustrert, og er til stor inspirasjon for en hage-entusiast, og for en som ønsker å dyrke økologisk i tillegg. Ønsket mitt er at dette innlegget om "mitt grønnere liv", samt bokanbefalingene, kan være til glede og inspiration for deg.

I have also found a lot of inspiration in "A Greener Life" by Clarissa Dickson Wright & Johnny Scott. And the best gardening book ever, in my humble opinion, is "The Complete Gardener" by Monty Don. It is well written and illustrated, and of great inspiration for an organic gardener. I also wish that this entry about "my greener living", along with the books recommended, might be of inspiration for your.