Oh, so slow...

Våren her virkelig vært treg iår. Jeg vil tippe at vi er minst en uke, kanskje to, etter "normalen". Men idag fikk vi endelig litt varme (16 grader), og etter gårdsdagens regn har det så smått begynt å skje noe i hagen... men bare så smått!

Spring has been really slow in getting its act together this yeas. My guess is that we are at least one week, maybe two, behind the schedule. But today we did finally get a bit of warmth (16 degrees C... I guess the warmth is relative), and after yesterdays rain things are finally moving forward... but ever so slowly!


Rabarbraen er jo en trofast sliter, og kommer opp, åkke som. Men selv om det går smått framover, så jobbes det jevnt og trutt i hagen for det. Jeg får stadig spørsmål om å vise hagens framgang, men jeg er redd for at det er fint lite å vise enda...

But you can always trust rhubarb to come up, regardless the weather. Even though things are slow in the garden, I still do spend quite a bit of time there, preparing it for things to come. I am often asked to show the progress of my garden, but I am afraid I do not have much to show...


Alle blomsterbedene har fått et nytt topplag med jord, og rosene har fått sin dose med hønsemøkk. Mens beskjæringen av roser, ja den venter jeg med til bjerka har "museører", noe den altså ikke enda har. Det ser ut til at de aller fleste rosene har klart seg, tross den kalde vinteren. Men noen av dem må nok beskjæres ekstra kraftig ned for å komme til frisk ved.

All the flowerbeds have been given a top layer of fresh soil, and the roses have received their dose of chicken manure. But the pruning has to wait, as we tend to say here in Norway that the roses should be pruned when the birch tree leaves look like mouse ears. But no mouse ears are to be seen yet! I am pleased, though, that the roses seem to have made it through the extremely cold winter, even though some of them have to be pruned quite heavily to get to healthy wood.


I kjøkkenhagen er det ikke så mye som skjer enda... Men jeg har fått en god del små jordbærplanter i våres, som etterhvert skal plantes i minst en av kassene i kjøkkenhagen. Jeg har ikke hatt jordbær før, så det er noe jeg gleder meg til. Plantene er små, men alikevel håper jeg å kunne plukke noen jordbær allerede iår.

Nothing much is happening in the kitchen garden... but I have been given quite a few small strawberry plants, that I will shortly plant in at least one of the raised beds. I have not had strawberries before, so this is a new adventure for me. Even though the plants are small, I do hope to be able to pick at least a few strawberries this summer.


Det har det flyttet inn et nytt "mannskap" i hønsehuset... 10 stk hvite høner denne gangen. Men stakkars de små, de er har nok ikke vært vant til å leve fritt, og er ikke istand til å komme inn i hønsehuset før det blir mørkt. Så hver kveld har jeg en liten operasjon hvor ti høner, en etter en, bæres inn i hønsehuset og løftes opp på vaglen. Håpet er at de blir mer "selvhjulpne" etterhvert...

A new "crew" is in place in the henhouse... ten white hens. Poor creatures, they have not been used to a "free range-life" and need assistance to get into the henhouse every night, let alone to find their place on the perch for the night. I do hope they will learn soon, as I am not finding the assistance bit quite as amusing as I did in the beginning...

Here I go again...

Jeg har nok blitt skikkelig hektet... på hekling! Som et lite ferieprosjekt (i Thailand) begynte jeg i vinter å hekle på pastellfargede puter av bomullsgarn. I løpet av vinteren/våren ble disse to putene ferdig... men jeg var ikke ferdig med hekling, ei heller med bomullsgarn!

I am hooked... on crochet! As a little vacation project this winter (in Thailand) I started to crochet pastel coloured cushion covers in cotton yarn. During this winter/spring I finished two covers... but I am still not done with crocheting, and neither am I done with cotton yarn!


Jeg er ikke noen kløpper til å lese oppskrifter, så putene ble laget litt ettersom jeg mente å ha sett en slik "rund" variant av granny square. Da jeg kom hjem fra ferie (med et godt påbegynt arbeid) innså jeg at jeg ikke hadde gjort det "riktig" (den tredje raden på putelappene mine er firkantet, og ikke rund, som den "burde").

I am no good at reading patterns, so the cushions were made out of an idea in my head of how a "round" granny square looks. On my return home from my vacation (with a cover well on its way) I realized that I had got it "wrong" (the third row is "supposed" to be round, as opposed to my square variety).


Putene ble heklet ferdig "på min måte", men jeg hadde så inderlig lyst til å prøve meg på den "rette måten" også. Så litt mer bomullsgarn, også i flere farger (av typen Mandarin Petit fra Sandnes Garn) er handlet in, og et nytt prosjekt er påbegynt. Hva skal jeg så lage... annet enn et teppe, selvfølgelig! Men hvor mange hekletepper (eller lappetepper, for den saks skyld...) har man egentlig bruk for?

I did finish the cushions "my way", but I still wanted to have a go at doing it the "right way". So a bit more cotton yarn, and in several colours (in Mandarin Petit from Sandnes Garn) was bought, and I set to work. What is it going to be this time, you may well wonder? Well... another blanket, of course! But how many crochet blankets (or patchwork quilts, for that matter...) does a girl need?


Et totalt uinteressant spørsmål, spør du meg, så lenge jeg synes det er moro å lage de. Og for å "rettferdiggjøre" det hele, så har jeg jo ikke et hekleteppe av bomull enda... Så jeg går på, med frisk mot, på et nytt prosjekt, og koser meg fyrstelig underveis!

The question is besides the point, as long as I enjoy making them. And to "justify" yet another blanket, I can always say that I do not have one in cotton yarn yet... So here I go again, a new crochet blanket in the making!


Men det er lov å spørre seg hva i all verden gjør "julelysene" mine oppe enda... Riktignok så heter det seg at julen varer helt til påske, men her er det nok snakk om "helårsjul", ihvertfall når det gjelder lyslenkene...

You are allowed to wonder why I still have my fairylights up, even though Christmas is long gone... In Norway we have a saying that "Christmas lasts till Easter", but in my case I am afraid we are talking about a year round Christmas, at least when it comes to fairy lights...

Spring days

Deilige vårdager... sol, blå himmel, aktivitet i hagen... men hvor blir det av varmen? Iskald nordavind (arktisk sådan) gjor sitt til at den helt store vårfølelsen ikke slipper helt til. Men litt aktivitet i hagen foregår jo, tross det kjølige været. Stakittgjerdet rundt kjøkkenhagen har fått et (sårt trengt) lag med hvitmaling, ihvertfall utvendig!

Lovely spring days... sun, clear blue sky, activities in the garden... but where is the warmth? Icy cold northerly winds (of the arctic type) are to be blamed for the lack of springtime feelings. But some activities have taken place in the garden, regardless of the chilly weather. The picket fence surrounding the kitchen garden now sports a fresh coat of white paint, at least on the outside!


Det andre stakittgjerdet, mellom hagen og gårdsplassen, har fått en åpning for å gjøre tilgangen til hagen lettere fra den kanten. Ved den nye åpningen er det blitt til noen stenheller. Planen er at det også skal komme en bue her, og noe hyggelig som skal vokse oppover langs buen...

The other picket fence, that separates the garden from the farmyard, has a new opening for easier access to the garden from the farmyard side, including some stone slabs. The plan is to have another arch by the entry too, with something pretty to climb along the arch...


Selv om det grønnes litt vel sakte, så gjelder det å glede seg over framgangen; blandt annet over de lubne knoppene på heggen, som lover at bedre tider er i vente. Og så er det jo selvfølgelig liv og røre i fjøset da. Snart skal alle de søte små (sammen med de større) ut på beite. Bare det blir litt varmere...

Even though the garden is slow in turning from grey and bland to green, I do enjoy even the smallest signs, like the chubby buds in the birds cherry tree, with their promise of things to come. The barn, of course, is full of life and activity. Soon, very soon, the darling lambs (along with their moms) will be leaping about on greener pastures. If only the weather would warm up...

Spring flowers

Den harde vinteren har blitt etterfulgt av en kald vår (i natt snødde det her hos oss, og hver natt den siste tiden har vi hatt kuldegrader). Vanligvis ser jeg lengtende etter de første hvitveisene, lenge før de egentlig dukker opp. Men iår har jeg ikke trodd det var noe vits i det enda...

The cold winter has been followed by a chilly spring (it snowed last night, and every night we have sub zero teperatures). Usually I look for the first wood anemones long before they actually show up, but this year I did not think there was any point in looking for them yet...


Derfor var overraskelsen stor da jeg igår kveld, i skumringen, pluselig oppdaget noe hvitt i krattet under syrinbuskene. Åh, lykke! Hvitveisen må da være noe av det vakreste som finnes på denne tiden av året, eller...?

So can you imagine my surprise when I, last night in the twilight, suddenly spotted something white under the lilac bushes in the garden. Oh, joy! Surely wood anemones must be the prettiest things around at this time of the year, or...?


Og denne årstiden, den er min absolutte favoritt. Nytt liv i fjøset (26 lam foreløpig!) i naturen og i hagen. Apropos hagen, der går det nok litt smått framover (pga. den kjølige våren), men det er lov å håpe om mildere vær snart. Og det gleder jeg meg til. Hva er det du gleder deg mest til akkurat nå?

Speaking of this time of year, spring really is my favourite season. There is new life everywhere; in the barn (26 lambs so far!) in the nature and in the garden. But things are really moving slowly in the garden (due to the chilly spring), yet I do hope for some milder weather soon. I can hardly wait. What are you looking forward to at the moment?

A tiny bit of a change

Vårdagene er kalde og det er lite som spirer og gror ute foreløpig. Så hva gjør man da, når det ikke er så mye å få gjort ute i hagen? Jo, man forandrer (til det bedre...?) på noe inne istedet. Kall meg gjerne rastløs, men jeg hadde bare så lyst på litt vårstemning inne.

The spring days are cold and there is not much gardening to be done yet. So what does one do? Yes, one changes things around indoors instead. Call me restless, but I just longed for a bit of springlike feel in the decor indoors.


Så litt farge måtte til, i tillegg til vakre rosa tulipaner. Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt, er jeg veldig glad i farger om dagen (kan det skyldes mangelen på farger ute gjennom en lang vinter?) Og farge på gjestedommet, det "fikset" jeg med et mer fargerikt lappeteppe og noen friske putetrekk.

In addition to some pretty pink tulips I found some more colourful textiles to decorate with. As I mentioned in my last entry, I am really into colour these days (could it be due to lack of colour outdoors through a long winter?) So the guest room has received a little "makeover" with a colourful quilt and some fresh cushion covers.


Disse tingene hadde jeg fra før, og er også noe dere har sett ørten ganger før. Jeg er glad i å lage lappetepper, men jeg har faktisk bare noen få favoritter selv, som jeg roterer rundt i huset, alt etter årstid og humør. Hvis du lurer på hvordan gjesterommet så ut før den lille forandringe, så kan du se det her.

These things are not new, and are something you have seen many times before. I do like to make patchwork quilts, but I only have a few favourite "keepers" that I like to rotate around the house, all according to the season and my mood of the moment. In case you wonder what the guestroom looked like before this little "makeover", you can take a look here.


Igjen vil jeg takke dere for all den fantastiske responsen dere gir meg, jeg blir nesten bortskjemt... men jeg liker det!

Once again I wish to thank you all for the wonderful feedback you give me, in fact you quite spoil me with your lovely comments... but I like to be spoiled!

Patches, scraps and snippets of fabric

Da jeg for litt siden viste dette teppet, sa jeg at det neste jeg skulle lage kom til å være et fargerikt et. Så sant som det er sagt... og her beviset på at det neste teppet under arbeid!

A while back, when I showed this quilt, I wowed that my next quilt would be a colourful one. And so it is! This is my newest quilt work-in-progress.


Jeg jobber meg fortsatt nedover i restestoff bunken min, og denne gangen ble det altså fargeglade pasteller, sammen med bittelitt rødt. Jeg pleier jo å ha et noe anstrengt forhold til rødt (uvisst av hvilken grunn), men i det siste har jeg blitt mer fascinert av lyseblått sammen med litt rødt.

I am still working through my fabric stash, and this time I enjoy putting together my beloved pastels, along with a touch of red. The colour red and I do not usually go well together (for some unknown reason), but lately I have been fascinated with the colour combination red and light blue.


Generellt er jeg nokså glad i farger for tiden. Så da var det bare å finne fram alle mulige pastellfargede stoffrester (og så litt rødt da!) og å sette igang. Log cabin teknikken er vel noe av det første alle nybegynnere lærer seg. Og slik var det også med meg en gang i tiden... Men nå er det faktisk år og dag siden jeg sydde log cabin sist.

In fact, I am quite into colour these days. So it really has been a pleasure to put together various snippets of pastel coloured fabrics (with just that little bit of red!) and to set to work. Log cabin is the technique most first time quilters learn, and that was the case with me too. But for some reason I have not made a log cabin quilt in years.


Men teknikken er helt suveren når det gjelder å bruke opp små stoffbiter. Jeg skjærer mine remser i 3,5 cm bredde, og ingen stoffbiter er for små, så lenge de holder den bredden. Jeg har tenk å lage et teppe (bombe!) og er igrunn godt igang med det... Men noen flere lapper må jo til, ihvertfall så lenge jeg har stoffer å ta av.

But you really can not beat log cabin when it comes to using up even the tiniest bits of fabric. I cut my strips in 3,5 cm width, and no snippet of fabric is too small, as long as it has the required width. My plan is to make a quilt (surprise?), and I am well on my way in doing so... But a few more log cabin squares are called for, at least as long as I have enough fabric in my stash.

Mias Landliv-books!

Drømmer skal man ha... og en av mine (dag)drømmer er å gi ut en bok om interiør, håndarbeid, hage og landliv gjennom fire årstider... Ja, litt som bloggen min, rett og slett! Nå er det vel lite sannsynlig at akkurat den drømmen går i oppfyllelse. Så da er det kjempefint, i det minste, å få bloggen trykket i bokform! Ingen dårlig erstatning til dagdrømmene mine...

We all need dreams... and one of my (pipe)dreams is to publish a book about interiors, craft, gardening og country living through four seasons... Yes, more or less something like my blog! But it is not very likely that this particular dream of mine will come true. So the second best thing is to have my blog printed out as a book!


Da jeg for litt siden trodde at bloggekarrieren min var over, ville jeg i det minste ha et håndfast minne fra det hele. Og heldigvis finnes det muligheter til å få bloggen trykket i bokform. Jeg bestilte bøkene mine (bloggen min inneholdt såpass mange bilder at den måtte deles i to... så her snakker vi om et tobinds verk, gitt!) herfra.

When a while back I thought that my blogging days were over, I still wanted something real to remember it by. And as luck would have it, it is possible to have your blog printed out as a book. I ordered my books (my blog contained too many photos to fit into one book, so two it is!) from here.


Og igår dukket bøkene opp i posten. Du verden, så morsomt det er å holde min helt egen bok i hånden. Jeg er veldig forøyd (bortsett fra alle skrivefeilene mine jeg nå ser på trykk... for evig og alltid). Så om det ikke skulle bli noe av min drøm sånn ellers, så har jeg ihvertfall disse bøkene mine, og et minne om bloggen som varer.

And yesterday they arrived in the mail. I was so excited to hold my very own books in my hand. And I could not be happier (apart from the spelling mistakes that are there, in black and white... for ever and ever). So if nothing should come out for my pipedream, at least I do have my "Mias Landliv-books", and a lasting memory of my blog.


Så over til noe helt annet... hos NIB foregår det for tiden en konkurranse om årets påskefavoritt, og både overraskende og gledelig nok, så er jeg en av ti finalister! Gå gjerne og ta en titt på alle finalistene her. Og mens du er der, er du hjertelig velkommen til å stemme på meg, hvis du skulle føle for det...

On a different note alltogether, there is an Easter decorating competition going on at NIB (Norwegian Interior Bloggers), and would you believe it: I am one of the ten finalists! You can see the entries here. And while you are having a look, please do feel free to vote for my entry, should you feel so inclined...

Going Dutch...?

Det er alltid en god følelse å bli ferdig med noe man har holdt på med en stund... Og dette teppet har vært under arbeid en god stund. Nå har det seg jo selvfølgelig slik at når man syr sammen ørten lapper for hånd til et relativt stort teppe, så må det jo nødvendigvis ta litt tid.

There is always a certain feeling of satisfaction in finishing something that one has been working on for a while... And this patchwork quilt has certainly been a work-in-progress for quite some time. That does necessarily need to be the case too, when one chooses to sew umpteen relatively tiny hexagons by hand into a relatively large quilt.


Dette teppet startet med en idé og et nyttårsforsett om å bruke opp rester jeg hadde liggende i mine stoffgjemmer. Noen av stoffbitene var riktig så små, men det geniale med å sy sammen små sekskanter uten system er at man trenger ikke metervis av hvert stoff.

This quilt started with an idea and a New Years resolution to use up various scraps of fabric from my stash. Some of the scraps were quite small, but the beauty of the small hexagons is that one can utilize even the smallest scraps.


Og mange små stoffbit rester har tilslutt blitt til et teppe da. Selv om jeg må nok innrømme at to blåhvite stoffer måtte jeg alikevel kjøpe for å få en helhet i teppet.

And many snippets of fabric have finally resulted in a quilt. Even though I do have to own up that I did buy two blue and white fabrics to give the quilt cohesion.


Men heldigvis hadde jeg akkurat nok av det søte blomstrete GreenGate stoffet i hvitt, rødt og blått til å lage en bitteliten avsluttende kant. Ellers så har jeg (igjen) brukt linstoff fra Ikea og et "kjøkkenhåndkle-stoff" til kanter. Så hva skal jeg si om teppet da, annet en at jeg er glad for endelig å ha fått det ferdig?

I a very pleased, though, that I had just enough of the pretty white, red and blue floral GreenGate fabric for the binding. The borders are made (again) of white linen from Ikea and a blue and white "tea towel fabric". So what do I have to say about the quilt, other that I am happy to finally have finished it?


At jeg får en noe hollandsk følelse av teppet... noe som slett ikke var tilsiktet. Og det er slettes ikke sikkert at mine nederlandske lesere er enig i det. Men for meg er dette mitt "Hollandske teppe"! Og når det gjelder nyttårsforsettet og stoffrester, så finnes det flere av dem i eskene mine. Følg med, så får du kanskje se det nyeste prosjektet mitt neste gang...

That there is a certain Dutch feel to the quilt... not intentional, though. I am not at all sure that my Dutch reader would agree either. Nonetheless, this quilt is my "Dutch quilt" from now on! As for my New Years resolution, is still have more "snippets of fabrics". So watch this space, next time you just might see my next project...

Signs of spring

Tusen takk, alle sammen, for den herlige velkomsten tilbake. Jeg er nokså målløs, og utrolig takknemlig. Samtidig beklager jeg så meget for å ha gitt dere grunn til bekymring. Men denne vinteren har faktisk vært tøff, ikke bare med tanke på været og kulden, men for meg og min helse (jeg skal ikke kjede dere med detaljene...)

Thank you, the lot of you, for such a wonderful welcome back. I am quite overwhelmed, and very very grateful. And I am sincerely sorry for having worried you so. But this past winter has actually been a hard one, not only weather wise, but health wise for me personally too (I shall not bore you with the details...)


Men det verste (grunnet det oven nevnte) er dog det at de to høyt elskede kattene mine, Angus og Milly, bor dessverre ikke her mer. Savnet etter dem er stort, men trøsten er at de har fått et godt nytt hjem (ja, de er fortsatt sammen!) ikke så langt fra oss, slik at jeg kan besøke dem.

The worst part of all (due to the aforementioned) is that my two beloved kittens, Angus and Milly, do not live with us any more. It has very nearly broken my heart, but luckily we have been able to find a new, loving home to them (yes, they are still together!) not so very far from us, so that I am able to visit them.


Og nå som våren endelig er har jeg så mye å se fram til; syv friske, herlige lam (alle svarte, bortsett fra en... væren "William" er svart!) har så langt sett dagens lys, og vi forventer 30+ lam tilsammen... Så jeg regner med at vi kommer til å få det travelt nok de neste ukene. Og med våren kommer også saueklipperen. Igår var dagen for akkurat det (og det er nok grunnen til at sauene i bildene her ikke er på akkurat sitt beste).

And now spring is really finally here, and I have so much to look forward to; so far seven healthy lambs have been born (all black, save for one... the ram "William" is black!), and we are expecting 30+ all together... So we will be busy indeed for the next few weeks. Come spring, the sheep shearer comes too, and yesterday was his day (and that is why the poor sheep in these photos are not looking their best).


Endelig er snøen også borte, og jeg kan ta fatt i hagen igjen. Fruktrærne har blitt beskåret etter alle kunstens regler (noe som er nok grunnen til at heller ikke DE ser helt ut...) og jeg har begynt å rydde blomsterbedene etter fjorårets sesong. Vanligvis prøver jeg å få det gjort på høsten, men ifjor kom snøen noe overraskende på meg, og ble liggende hele vinteren. Så nå har jeg drevet med rydding, og gleder meg etter hver til ny vekst.

The snow is finally gone, and a whole lot of activities takes place in the garden too. The fruit trees have been pruned (and that is why THEY do not look their best either...) and I have started to clear the flower beds from last year´s debris. Usually I try to clean up the garden before the winter, but the snow came early, and it stayed all winter. So now I have enjoyed clearing away the last bit, and I am looking forward to new growth.


Ja, denne vinteren har vært tøff på mange måter, men nå er det vår! Og jeg velger å se framover, og å glede meg over det som kommer, i stedet for å dvele over det som har vært. Tusen takk igjen, for at dere er så gode og tålmodige. Jeg kan ikke riktig sette ord på akkurat hva føler...

Yes, the past winter has been a hard one, on so many levels, but it is spring now! And I choose to look forward to the pleasures to come, rather than dwell on the sadness of the past. Thank you again, for being such a wonderful lot, and for bearing with me. Words can really not describe just how I feel...

Dearest readers...

Kjære lesere... først og fremst vil jeg takke dere for støtten jeg har fått etter det forrige innlegget mitt, hvor jeg skrev at jeg kom til å legge ned bloggen min... det har varmet mitt hjerte mer enn dere kan ane. Men samtidig føler jeg at jeg "skylder" dere en forklaring på hvorfor. Bloggen min har vært nede en stund grunnet en tvist knyttet til bloggens navn. Nå har patentstyret kommet med en uttalelse som tilsier at navnet "Mias Landliv" ikke krenker eksisterende rettigheter... noe som gjør at bloggen vil være oppe og gå igjen. Jeg har savnet bloggingen, og jeg har savnet dere lesere. Nå håper jeg å legge dette bak meg, og å holde på med det som jeg liker best... nemlig å blogge om livet mitt på landet!

Jeg har ikke så mye å gi alle dere som har støttet meg, annet enn denne beskjedne buketten påskeliljer (og litt påskegodt da, om dere vil...) Jeg har jo tidligere "proklamert" at jeg ikke er så glad i gule blomster... men faktisk så har det endret seg... forstå det den som vil.


Dearest readers... first of all I wish to thank you for the response and support you have given me since I posted my last entry. For that I am forever grateful, more than you realize... yet I feel I "owe" you an explanation. The reason for closing my blog was a legal problem regarding my blog name "Mias Landliv". But I am back now... and happy to be! I have missed you, dear readers, and I have missed doing what I like best... blogging about my country living.

I do not have much to give you, but I do hope that you will accept this humble bunch of daffodils... and some Easter chocolate, if you please (even though Easter is long gone). I know I have previously expressed my doubts about yellow flowers... but, would you believe it, they are growing on me... go figure!