Anything but...

Alt annet enn fargerikt... det er vel det man kan si om dette lappeteppet jeg har begynt å sy. Det forrige teppet jeg sydde var riktig så fargerikt, men dette nye er altså akkurat det motsatte. Men for å (prøve) å gi liv og interesse til teppet har jeg valgt å bruke stoffer av ulik tykkelse og kvalitet; grove møbelstoffer, tynn (nesten gjennomsiktig) lin, silke, damask og sateng, for å nevne noen.


Det er noe "herk" å sy sammen stoffer med slike ulike kvaliteter, men jeg håper at enderesultatet blir verdt strevet. Størrelsen på lappene er 7 x 7 cm (min "standardstørrelse") og jeg syr de sammen i remser diagonalt (igjen i håp om at dette vil gi mer interesse til teppet...) Planen er at det ferdige lappeteppet skal måle ca. 1.50 x 2.30, så jeg har et stykke igjen, for å si det sånn...


Anything but colourfull... is what one can say about this newest patchwork quilt of mine. The last quilt I made was quite colourfull, and this one is quite the opposite. To (try to) give a bit of life and interest to this quilt I have chosen to use fabrics of various thickness and quality; silk, damask, linen (almost "see through") and sateen, to name a few.


To sew together fabrics in such varying qualities is no picnic, but I do hope the end result will be worth it. The patches measure 7 x 7 cm (my "standard size") and they are sewn together diagonally (again in hope to give the quilt more interest). The plan is for the quilt to have a finished size of app. 1.50 x 2.30, so I still have a fair bit to go, to put it mildly...

Beautiful Ireland

Jeg er ingen god turist, som farer fra severdighet til severdighet, kamera hengende rundt halsen, og som foreviger alt jeg ser. Så når jeg kommer hjem fra en opplevelsesrik ferie og laster bildene jeg har tatt i Mac´n, blir jeg alltid en smule skuffet. Hvorfor prioriterte jeg ikke plass til mitt lille (ja, den er veldig liten) kamera i vesken min (ja, liten veske også...?) Jeg så jo så mye vakkert, mens de få bildene jeg tok... vel, de er egentlig ikke noe å vise fram.


Alikevel våger jeg å poste noen få bilder fra det nydelige, grønne landet. Jeg bodde i Dalkey (Dublin) med kort avstand til the Wicklow Mountains, kjent som Irlands hage. Og fantastisk vakkert er det, med sjarmerende landsbyer, grønne jorder (med tilhørende sauer... selvfølgelig!), smale landeveier omkranset av steingjerder og hekker, og flotte fjell. Det to øverste bildene er fra Glendalough Monastery og det siste på vei til Powerscourt House & Garden. Neste gang jeg besøker landet (for dette blir nok ikke siste gang!) skal jeg være en flinkere turist, med kamera og større veske og det hele...


I am not a very good tourist when it comes recording all that I see with my little camera. And every time I come home from yet another wonderful holiday and go through the (few) photos I have taken I feel a bit disappointed. Why did not I give my little (yes, it is very little) camera priority in my little (yes, that too...) handbag? So unfortunately I do not have a lot of lovely photos to show you of all the beautiful things I saw.


And yet I shall be brave enough to post a few photos I took from beautiful Ireland. I stayed in the village of Dalkey (Dublin) within a short distance from the Wicklow Mountains, known as the garden of Ireland. And what a lovely area it is, with charming villages, green fields (with sheep... of course!), winding country roads bordered by stone fences and hedgerows, and breathtaking mountains. The first two photos are taken from Glendalough Monastery and the last one from the way to Powerscourt House & Garden. Next time I visit Ireland (as this surely was not the last time) I shall bring along a larger handbag with room for my little camera...

Spring bulbs

Hjemme igjen etter en deilig ferie i vakre Irland. Det er alltid koselig å komme hjem, men ekstra hyggelig var det ved hjemkomsten å finne så mange herlige hilsener her i bloggen min. Tusen hjertelig takk til alle dere som har tatt dere tid til å skrive disse ordene til meg. De varmer og gleder mer enn dere aner!

Det er ingen tvil om at høsten, og snart vinteren, er her. Og selv om denne tiden også har sin sjarm, må jeg bare innrømme at jeg drømmer (allerede) om våren...


I Irland finnes det mange fristende gartnerier (som jeg selvfølgelig måtte innom) med et fantastisk utvalg av vårløk, til minst like fristende priser. Så jeg måtte bare finne plass i kofferten til noen kilo (!) blomsterløk. Disse skal snarest plantes rundt epletrærne i hagen. Drømmen er, om noen år, å ha gresset fullt av vakre påskeliljer, av typen Ice Folly (det må sikkert flere løk til for å få akkurat denne drømmen oppfylt, men dette er da en start).

Men det ble også kjøpt en pakke med hvite narsissi med jord, glassbeholder og kurv, som jeg har plantet inne. Så mens jeg venter på våren og påskeliljer i gressplenen, får disse deilig duftende narsissi spre glede over de stadig mørkere dager og kvelder som er i vente.


Home again from a lovely holiday in beautiful Ireland. It is always a joy to return home, but this homecoming was extra special thanks to all you lovely readers who have left such wonderful messages here in my blog. Thank you for taking the time to leave these comments, that really touch and warm my heart, more than you will ever know!

No doubt that autumn, and soon winter, is upon us. Even though this season does have its charms I do have to admit that I (already) long for spring...


There are so many wonderful nurseries in Ireland, with an amazing selection of spring bulbs, at tempting prices. I could not help but visit several of the nurseries, and to fill my suitcase with several kilos (!) of delightful spring bulbs (Ice Folly). My dream is, in a few years time, to have the lawn around the apple trees full of daffodils in spring (I do probably have to buy more bulbs for this dream to materialize, but at least this is a start).

In my suitcase there was also room for a basket covered glass container full of compost and narcissi. So while I wait for the daffodil bulbs to naturalize in the lawn, these paperwhites will delight with their lovely fragrance the coming dark days and even darker evenings.

Musings

Høsten er her, og med den tid for ettertanke... og Mias Landlivs bloggebursdag! For snart tre år siden (!) laget jeg det første innlegget til det som har blitt en treårig "saga" om livet mitt på småbruket vårt. Da jeg startet Mias Landliv var tanken nettopp å fortelle, med ord og bilder, og gjennom fire årstider, om landlivet mitt (dette var før NIB sin tid) og det er noe jeg har forsøkt å holde fast ved.


Jeg husker fortsatt spenningen jeg opplevde etter å ha postet det første innlegget mitt... vil noen finne meg, vil noen legge igjen spor etter seg... og vil noen komme igjen? Og utrolig nok så gjorde de/dere nettopp det! Og det er takket være dere lesere at Mias Landliv fortsatt eksisterer idag, tre år senere.


Jeg er utrolig takknemlig for alle dere som har vist interesse for det som foregår her, som har lagt igjen så mange fantastiske og oppmuntrende kommentarer, og som har sendt epost til meg, bare for å fortelle at dere liker det jeg driver med. Jeg verdsetter alle dere så utrolig høyt, for alt dere har gitt meg. Men så har tiden kommet til å tenke på framtiden...


Livet på bruket går sin gang, årstidene og gjøremålene gjentar seg. Hjemmet mitt, hagen min og de kreative krumspringene mine er jo stort sett de samme. Dette er noe jeg skal tenke på, nå som jeg drar på tur, til "den grønne øya" Irland, for en aldrig så liten høstferie. Jeg takker alle dere herlige lesere så langt, og legger igjen en link til Romi og hennes syn på Mias Landliv.


Autumn is here and with it time for reflection... and Mias Landliv´s birthday! For nearly three years ago (!) I posted my first entry of what has become a three year "saga" of my life on our smallholding. When I started my blog the idea was to record my life, with photos and words, and through passing seasons, and this is what I have tried to do these past three years.


I can still remember the excitement and anticipation I felt on posting my first entry... will anyone find me, will anyone leave a comment... and will anyone return...? And as incredible as it is, they/you did! And it is thanks to you loyal readers that Mias Landliv is still here, three years later... all the lovely, enthusiastic and interested comments and emails I have received, for these I am forever grateful. But the questions is, how much further can I "spin the yarn"...?


The life and goings on here on our smallholding will be pretty much the same, and so will my home, garden and my creative impulses be. I shall give this some thought, now that I am off to "the Emerald Isle" of Ireland, for a little autumn holiday. So I will love you and leave you for now, with this link to Romi´s take on Mias Landliv.

I just could not resist...

Igår kveld var jeg på det etterhvert nokså berømte bloggtreffet på Lillestrøm, som søte Maliva hadde ordnet istand. Hyggelig var det å møte flere kjente og enda flere (for meg) ukjente bloggere. Tiden gikk fort i selskap av så mange koselige damer, god mat og drikke. Etterpå gikk turen til Zanz, som hold åpent spesielt for oss interiørbloggere. Og ikke nok med det, alt i butikken var å få kjøpt til 20% redusert pris! Her snakker vi altså om fristelser...


Faktum er at jeg den siste tiden har tenkt mye på "tingenes tilstand", dvs. ting jeg kjøper til hus og hjem. Jeg har så alt for lett for å falle for fristelser... og det, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Så jeg hadde tenkt å stå imot fristelser, sterkt inspireret av den herlige bloggen Dottie Angel og hennes utfordring til å kjøpte kun håndlagde og secondhand varer til hus og garderobe i et helt år. Nå skal det sies at jeg har ikke meldt meg på, rett og slett fordi jeg visste at jeg ikke kom til å klare det! Og slik gikk det også igår... Da jeg så denne flotte vedkurven fra Riviera Maison var jeg rask til å overbevise meg selv om at akkurat den trengte jeg (noe jeg forsåvidt også gjorde!) Flott er den, og nyttig er den... og der røk mine gode forsetter om ikke å handle noe nytt, gitt!


Yesterday evening I attended a lovely blogger´s get-together, arranged by the sweet Maliva. Around 60 bloggers met for an evening of chat, good food (and wine) and for some specially arranged "late night" shopping at Zanz, a popular interiors shop. Not only had they agreed to open their doors specially for us, but they also offered a 20% discount on all the goods in the store. Talk about temptation...


Lately I have given quite a bit of thought to the "state of affairs" in this house, or rather the amount of stuff. I find it far too easy to fall for temptations and buy stuff, even though I really do not need anything. So I had decided to resist temptation, strongly influenced by the lovely Dottie Angel, who for one year has challenged herself to buy only handcrafted and secondhand goods for the house and her closet. Now, I have not signed up for the challenge, as I know I could not keep it. And how right I was... Yesterday evening I left the store with this Riviera Maison basket for firewood under my arm. Sure it is useful, and sure I needed it... and sure enough I am no good at challenges!

Currants to cordial

Hver høst saftes det her i gården. Da vi flyttet ut til bruket vårt (for snart ti år siden) var det allerede en del rips- og solbærbusker her, og siden den gang har vi plantet flere. Bærne plukker vi inn i august og fryser de til jeg har bedre tid til safting (og før jeg trenger plassen i fryseren til årets lammekjøtt...)


Og igår var dagen kommet for safting, noe jeg helst drøyer med i det lengste, siden det er en nokså tidskrevende prosess. Men samtidig er det utrolig tilfredstillende å se radene av flasker med den ferdige saften, full av "godsaker" som holder oss friske og raske gjennom den lange vinteren.


Jeg har sett gjennom arkivet mitt i tilfelle jeg har blogget om det samme før... og det har jeg selvfølgelig... Men slik må det kanskje bli, når jeg snart har blogget i hele tre år. Rosene mine har jeg også blogget om et utall ganger før, men de gir meg stor glede, spesielt nå på høsten, når noen modige eksemplarer av arten trosser høsten, kulden og nattefrosten. Som denne noe værbitte Astrid Lindgren her.


Every autumn I set aside a day or two to making cordial. When we moved to our smallholding there was already a few red- and blackcurrant bushes here. And since then we have planted more. We pick the currants in August, and I freeze them till I have more time for cordial making (and till I need the room in the freezer for the new seasons lamb). I happen to have great faith in the health benefits of the cordial.


I have had a look through my archives in case I have blogged about the cordial before... And of course I have. But I suppose that is inevitable, as I have (soon) blogged for as long as three years! I have also blogged umpteen times about my roses. And here they are again. But I can not help but admire this (weather beaten) Astrid Lindgren, that manages to bloom so late into autumn, despite the cold and the night frosts.

Celebrating Autumn

Høsten i år har så langt vært så å si bare nydelig, og jeg er blitt veldig glad i den... høsten, altså. Herlige dager med sol, skarp luft og vakre høstfarger, man må bare elske det hele. For virkelig å feire denne flotte årstiden har jeg idag laget istad en høstlunch for noen gode venner.


Og siden værgudene var med oss skulle lunchen selvfølgelig foregå ute (kraftig inspirert av det siste nummeret av Vakre Hjem & Interiør hvor det var et par reportasjer fra nettopp slike tilstelninger). Jeg fant fram saueskinnsfeller, puter i høstfarger, dekket på med blåhvitt servise, pyntet med epler og de siste blomstene fra hagen, og laget mat.


På menyen sto squash suppe med kylling, "hagesalat" (laget av diverse grønnsaker fra hagen) og spinatpai. Og så til kaffen eplekake med vaniljesaus. Gjestene kom kl. 13 og oktoberdagen viste seg fra sin aller beste side med sol og atter sol. Da skyggene ble lange, luften skarpere og klokken viste 18 tuslet gjestene hjem igjen. Både vertinnen og gjestene var vel belåtne og skjønnt enige om at dette fristet til gjentagelse.


The autumn this year has been absolutely lovely so far; blue skies, fresh air and pretty autumn colours. And I love it all. To celebrate this wonderful season I invited a few close friends for an autumnal lunch today, to be enjoyed outdoors in the lovely weather. I decked the chairs in sheepskins and cushions in autumn colours, set the table with my blue and white china and decorated with apples and the last of autumn flowers.


And I cooked; zucchini soup with chicken, "garden salad" (with various veggies from my garden) and spinach pie. And applecake with coffe, of course. The guests arrived at 13 hours, and the October day was as sunny and as pretty as could be. At 18 hours, when the shadows began to grow longer and the air chillier, the guests left for home again. A good time was had by all.