Cherry pie

Det vokser en god del ville (og sure) kirsebærtrær i hagen vår, som blomstrer rikelig om våren. Men de gir sjelden noe særlig bær, så jeg pleier å plukke inn rikelig av de deilige blomstene. Og selv om jeg gjorde det iår også, ble det mange blomstene igjen, som til min store glede har resultert i bær! Noe som ikke har sjedd på flere år. Og selv om fuglene har spist en god del av dem (det samme har jeg gjort, rett fra trærne) så var det nok igjen til å lage litt syltetøy av.


I tillegg til syltetøyet har jeg også bakt en kirsebær pai, som er en favoritt her i huset. Men noe jeg, pga. manglende bær, ikke har kunnet lage på flere år. Oppskriften til paien kommer lenger ned. Den kan selvfølgelig lages av alle typer bær og frukt (jeg har laget den bla. av blåbær samt rabarbra, men det er kirsebær som er favoritten, kanskje nettopp fordi kirsebærne har vært såpass sjeldne her i huset...)


We have several wild (and sour) cherry trees in our garden that blossom willingly every spring, and I love to cut bunches of them to bring indoors. But the blossoms seldom develop into cherries, and if they do the birds usually get to them before we do. But this year there has been quite a lot of cherries, and even between the birds and me (I love to eat cherries straight from the tree) there was enough to pick and make into a cherry pie. The pie can be made of any berry or fruit (I have made it with blueberries or rhubarb) but the cherry one is my favourite.


CHERRY PIE

3 dl flour
1 dl sugar
100 g butter
1 tsp baking powder
1 egg
2-3 dl cherries (I cooked the cherries first with a bit of sugar)

Rub the butter in the flour, sugar and baking powder until the mixture resembles fine breadcrumbs. Put 1/3 of the mixture aside and add the egg to the rest. Press the dough into a pie dish and add the cherries. Sprinkle the rest of the mixture on top. Bake in 200 degrees for 25 min.

Colourful

Vanligvis tilbringer jeg ikke mye tid i atelieret mitt om sommeren, siden jeg heller foretrekker å være utendørs enn inne ved symaskinen min. Men all regnet den siste tiden har forandret på det, og plutselig kom lysten på å lage noe nytt (og fargerikt). I stofflageret mitt fant jeg en del stoffer med de samme fargene som blomstene ute i hagen, og her er resultatet så langt.


Stoffene er en blanding av blomster, striper og ruter; Laura Ashley, Ikea og gamle klær. Firkanten måler 7 x 7 cm ("standardstørrelsen" hos meg) og jeg håper at mange nok firkanter vil til slutt resultere i et fargerikt og sommerlig teppe. Men så fort solen viser seg er jeg nok å finne ute igjen... så det spørs når teppet blir ferdig. Det er så moro å sy igjen at jeg vet ikke helt om jeg ønsker meg sol eller regn akkurat nå!


I do not normally spend too much time in my studio during the summer months as I prefer to be outdoors rather than indoors. But the last weeks relentless rain has changed that. A quick look through my fabric stash resulted in these scraps of Laura Ashley, Ikea and old clothing, that mimic the colours of the flowers in my garden. The squares measure 7 x 7 cm (my "standard" square size) and hopefully enough of them will result in a quilt. When it will be finished depends on the weather, though, but I so enjoy sewing again that I am not sure whether I wish for rain or shine!

Veggies and honey bees

Når man kommer til bruket vårt, gjennom den hvite stakittporten, det første man ser er låven med fjøset på den ene siden og potetlandet, grønnsakshagen og kompostbingene på den andre... kanskje ikke den peneste "velkomsten" man kan tenke seg...? Men slik er det, for et levende, om enn lite bruk er det. Så jeg har prøvd å gjøre det (tross alt) så attraktivt som mulig.


Denne delen av kjøkkenhagen ble anlagt for bare et par år siden (før var det kun en heller dårlig plen her) og tanken var at dette skulle være "plukkhagen" min. Dvs. at her skulle jeg dyrke sommerblomster til å plukkes i buketter inn i huset. Og sommerblomster, de dyrker jeg enda, men nå blander jeg de med grønnsakene, både i kjøkkenhagen og her i den nye hagen. Men det har altså blitt mer grønnsaker her enn først planlagt.


Grønnsaker som salat, spinat, reddik, vårløk etc. er jo greit å så med noen ukers mellomrom, så jeg veksler såingen mellom denne og den andre kjøkkenhagen. Og så foretrekker jeg å dyrke høyreiste grønnsaker, som bondebønner og erter, her framfor i kjøkkenhagen. For å skape mer høyde i hagen har vi laget to buer (av armeringsjern, på kryss denne gangen) og plantet fire kaprifol til å vokse oppover mot midten.

Ellers så har vi hatt litt action her på bruket i form av en bisverm! Litt skremmende for meg, som helst holder behørig avstand til dem. Men med et tross alt lykkelig resultat, for istedet for fire bikuber har vi nå fem!


On entering our smallholding, through the white gate, the first thing you see is the barn on one side and the plot for potatoes, veggie garden and compost bins on the other... maybe not the prettiest sight...? But this is after all a working farm, albeit a small one! This veggie garden was established only a few years ago as a cutting garden, to provide the house with annuals. And I still do grow annuals here too, but now I prefer to sow them both here and in the potager along with vegetables.


I like to sow lettuce, radish, spinach, and spring onion (to name a few) in a few weeks intervals throughout the summer, so this bit of garden has proved to be handy. I also prefer to grow taller veggies, like broad beans and peas here rather than in the potager. To add even more hight and interest to the garden we have placed a double iron archway in the middle where the paths cross, and have planted four honeysuckles to grow along them.

There has also been a bit of action here on our smallholding as we have had a bee swarm. A bit scary for me, as I prefer to keep my distance, but not a problem for the bee keeper (my husband), with the lucky result that instead of four bee hives we now have five!

Shabby

Shabby chic er vel og bra, men når ting begynner å se litt vel sliten ut er det ikke så sjarmerende mer. Det var så absolutt tilfellet med stoltrekket ved skrivebordet vårt. Gjester hos oss kunne komme med kommentarer om at dette begynte vel å bli litt mer shabby enn chic. Lintrekket jeg hadde sydd til stolen (og fem andre like spisebord stoler) så rett og slett ikke ut mer. Noe måtte gjøres!


Nye meter med linstoff (fra Ikea) og nok en regnfull sommerdag, så hadde stolen fått tilbake sin mere chic look igjen. Snorene har jeg resirkulert, siden de ikke var slitte, men resten er nytt. Så nå gjenstår det bare å sy fem slike trekk til (for de resterende trekkene er nesten like slitne som denne var).

Rosene i hagen har heldigvis ikke blitt shabby enda, og jeg plukker inn deilige duftende roser daglig. Rosene i bildene her er (med klokken); Felicité Parmentier, Henri Martin, Raubritter og Rosa Mundi.


Shabby chic is all very nice and well, but when things start to look a bit too tired it is not so charming any more. This was indeed the case with this chair´s loose cover. Visitors to our house have been known to comment that the look was really more shabby than chic. And quite right, the chair cover I made five years ago (to this and five similar dining room chairs) was really not looking its best any more. Some action was obviously required.


A few meters of linen fabric (from Ikea) and another rainy day, and the chair is once again looking rather more chic than shabby. I have recycled the ties to the cover as they had more wear in them, but the rest is new. Now five more chairs to go.

The roses in my garden are still more chic than shabby, and I pick a few of them indoors every day. The roses in these photos are (with the clock); Felicité Parmentier, Henri Martin, Raubritter and Rosa Mundi.

Pink and blue

Rosa og blå... det er det hagen min er nå. Denne uken har vært så fin, og jeg nyter dagene i hagen min, på terrassen og i hengekøyen. Roser i diverse rosa nyanser blomstrer som bare det, og riddersporer (en av mine absolutte favorittblomster) med sine forskjellige blå og lilla nyanser gjør det samme... samt en del andre stauder i den samme fargeskalaen. Så med fare for å kjede dere med flere hagebilder kommer det alikevel noen flere her...


Apropos hengekøyen, den er i flittig bruk, og det er ikke få timene som er blitt brukt der, enten lesende eller sovende, og som regel i selskap med en eller to katter, som også har oppdaget gledene ved hengekøyen. Og både kattene og jeg nyter den deilige utsikten av blå himmel og blomstrende hage, så bedre kan jeg vel egentlig ikke få det.


Men det er ikke kun late dager vi satser på her på bruket i sommer, for et nytt prosjekt er i gang. Jeg har lenge ønsket å få markert stien fra inngangen til kjøkkenhagen (nederste bilde) noe mer, enn kun grønt gress. Etter en god del "tankevirksomhet" angående underlag, har jeg landet på stenheller. Og hellene, de er allerede skaffet til veie. Så nå er det bare jobben som gjenstår. Selv om min del av jobben er kun å administrere... men det ligger da et tungt ansvar i det også, ikke sant? Ønsk med lykke til... Men først skal jeg samle litt mer krefter i hengekøyen...


Pink and blue... these are the colours in my garden at the moment. The weather has been fine this week, and I am enjoying the days in my garden, on the deck and in the hammock. The kittens often keep me company while I read or take a nap in the hammock. And from the it I have a lovely view of the blue sky and of the garden in full bloom, of the roses in various pink colours and the delphiniums (one of my most favourite flowers) in various blues and purples. And many other perennials in the same colour hues.


But these summer days are just not all about relaxing and lazying about. We do have a new project for the garden, ready to be started too. I have long wanted something more than just green grass on the path from the front door to the kitchen garden. And now we are ready to do something about it; stone slabs are going to be laid, and my job is to administrate it all... not a heavy job as such, but still a responsibility. Wish me luck... but first I will gather more strength for the upcoming job in the comforts of the hammock.

July garden

Nå er julihagen på sitt frodigste. Jeg har tidligere sutret over kald vår, tørr og varm juni etterfulgt av enorme regnmengder nå i juli. Men når jeg ser hagen nå, så må jeg vel innrømme at den ikke har tatt den helt store skaden av det hele (jeg bør nok ha dette i minne neste år...)


Riktignok så er grønnsakene noe senere enn vanlig i sommer, men de kommer seg. Og spinaten jeg nå har høstet var av den største og kraftigste sorten av arten jeg noen gang har dyrket fram. Så det er vel bare å innse at det meste klarer seg uansett hvor "mørkt" det til tider kan se ut.


Og hva med blomstene da? De er frodige, og på sitt beste akkurat nå, og et tilfredstillene skue er det. Er det dette som kalles høysommer...? Jeg må innrømme at jeg er særdeles fornøyd med oppryddingen jeg foretok i våres, angående gule, røde og oransje blomster. For hagen med sine blå, lilla, rosa og hvite farger oppleves mer harmonisk nå, og jeg er såre fornøyd.


My July garden is at its prettiest and most colourful right now. I have, in previous entries, complained about a chilly spring, a hot and dry June and enormous amounts of rain in July. But, to be quite honest, I do not think my garden is any worse for it all (note to self to keep in mind for the future). The vegetables did have a slow start this year, but the spinach I now have harvested was bigger more lush than I have ever grown before.


And the flowers are doing their best to bloom in the pretty colours of blue, purple, pink and white. I do have to admit I am particularly pleased about this colour scheme, after having removed all yellow, orange and red flowers this spring. The garden is at its most colourful now, in the middle of July. I believe this is what we call high summer. At least my garden is at its height right now, and I am delighted.

It is raining cats and dogs

Når det først begynner å regne vil det ikke gi seg... Siden søndag har vi fått store nedbørsmengder, som bare ser ut til å øke i styrke. Så her er det bare å innrette seg deretter. Riktignok så våget jeg meg en tur ut i hagen idag, men kom nokså raskt inn, våt og blaut. Katten Angus er smartere enn som så, og har innfunnet seg i tingenes tilstand uten for store anstrengelser.


Så mens Angus har lagt beslag på godstolen (og Milly nyter livet lettere henslengt på gjestesengen) har jeg funnet fram hekleriet mitt igjen (som ble for varm å holde på med for bare litt siden). Innimellom lukter jeg litt på rosene, som her inne minner meg om alt det vakre der ute i hagen, som sakte men sikkert er iferd med å drukne...


It is raining cats and dogs, and there is no sign of stopping. Since Sunday the weather has just become wetter and wetter. So one has to adjust. I did venture out into the garden earlier today, but returned fairly quickly, saturated to the bone. Angus the kitten is smarter than that, though, and has made himself quite comfortable without too much difficulty.


So while Angus occupies the favourite chair (and Milly the guestbed) I have done a bit of crochet, which only a few days back was too warm to do. And every now and them I smell the roses indoors, and worry about the rest outdoors, praying they will not drown...

A rainy afternoon

Nå har regnet avløst den intense varmen på 30 grader (+) som vi har hatt de to siste ukene. Og hva gjør man så på en regnversdag i juli? Jeg tok en titt på kjøkkenhagen min og fant fort ut at her var det masse som var klart for innhøsting (tross den nokså trege starten). Rabarbraen skal jo høstes innen St Hans, men det hadde ikke fristet å koke saft på en varm sommerdag. Så "bedre sent enn aldrig", tenkte jeg idag, tok inn rabarbraen og kokte hele 11 flasker råsaft (som blandes med vann når det skal drikkes). Og fargen på saften er det ingenting å si på... glem rosa champagne, det er rosa rabarbrasaft som er tingen!


Spinat hadde det også blitt en overflod av (selv om jeg hadde brukt av den daglig i salater). Så masse spinat ble plukket inn idag (det er en god del mer der ute, som ble sådd noe senere) og fryst til glede for kalde, lange vintermånader. Men jeg hadde også lyst til å prøve meg på en spinatpai. Jeg googlet etter oppskrift og den første som dukket opp var denne. Jeg hadde alle ingrediensene i hus så her var det bare på bake. Men hvor mye spinat er det i en frossen pakke, kjøpt i butikken? Ikke vet jeg, og brukte ca. 400 gr. spinat. Paien var god den, og er noe jeg kommer til å lage flere ganger. Og så gleden da, å kunne høste mat rett fra hagen, på bordet (og inn i fryseren) uten noen mellomledd, reisekilometer og ventetid. Ferskere og bedre kan det vel neppe bli?


After two weeks of heat (up to and over 30 degrees) the weather changed and I woke up to rain today. What to do on a wet day in July? A quick look at my kitchen garden revealed a glut of rhubarb and spinach, that had kept on growing while I had languished under the parasol in the heat. In Norway you are supposed to harvest your rhubarb within midsummer, but I thought "better late than never" and set to work. As a result 11 bottles of lovely pink rhubarb cordial. And then to the spinach; I harvested and froze most of it, but wanted to use some of it today too. A Google search resulted in a recipe for a spinach pie (sorry, only in Norwegian). The pleasure of being able to harvest food, straight from the garden into the table (and freezer), without any food milage, is an immense one. It does not really get any better and fresher than this.

In the shade

Fantastisk vær, fantastisk sommer... også fantastisk varmt! For et par dager siden krøp kvikksølvet på termometeren opp til 35 grader... i skyggen! Det har jeg aldrig før opplevd på våre breddegrader. Og jeg velger å oppleve det hele i skyggen, på terrassen under parasollen. Men jeg nyter det. Rosene blomstrer som bare det ute i hagen, men jeg får bare små glimt av dem innimellom, når jeg våger meg ut i solen. Og blomstringen, den foregår i rekordfart i varmen.


Med meg under parasollen har jeg tatt en blomst av min favorittrose, Felicité Parmentier, som dufter helt vidunderlig. Samt et par knopper av Henri Martin, som jeg feilaktig kom til å skjære bort da jeg skulle fjerne en død grein (trodde jeg). Jeg håper Henri Martin-knoppene vil åpne seg, for rosen er helt herlig i sin magentarosa prakt. Men om den ikke skulle gjøre det, så står det mange lubne knopper ute i hagen, som kommer til å åpne seg øyeblikkelig.


Ellers har denne duken endelig kommet ut på terrassen. Duken ble påbegynt for halvannet år siden, men rakk ikke å bli ferdig til sommersesongen ifjor. Det ble den derimot nå i februar, og har ventet i lengste laget på å komme ut. Men "den som venter på noe godt..." og alt det der... Uansett, duken gleder meg nå i sommervarmen med sine svalende blå farger. Måtte varmen og sommeren vare lenge.


Wonderful hot summer weather. A couple of days ago the mercury rose to 35 degrees... in the shade! It is the first time ever I have experienced such heat here on our smallholding. And shade is where I prefer to experience it all, on the deck, under the parasol. But believe you me, I do enjoy it! The roses are in full bloom in the garden, but I only get a few glimpses of them, whenever I venture out into the blazing sun.


My favourite rose, Felicité Parmentier, is keeping me company in the shade, along with a few buds of the lovely magenta coloured Henri Martin (which I accidentally managed to cut when removing what I thought to be a dead branch). But should these buds fail to open, there are several more buds in the garden, waiting to flower. This tablecloth also finally made it to the deck. I started making it a year and a half ago, but unfortunately did not manage to finish it in time for summer last year. But now its many blue shades cool me in the heat. I do hope for more hot summer days.