Våren er en herlig årstid, den beste egentlig, spør du meg... Og det samme går jeg utifra at dyrene her på bruket synes. Endelig kan hønene kose seg ute, etter å ha vært innesperret i hønsehuset i mange, lange måneder. Og selv om det fortsatt er mye snø ute, så finner hønene noen bare flekker hist og her, og nyter livet slik bare en høne kan gjøre... nemlig å lete og grafse etter mark i den kalde og forfrosne jorden. Og gammelt brunt gress smaker visst fortreffelig etter en lang vinter med lite av denslags på menyen.
Og snøen, den minker for hver dag som går, og de bare flekkene blir større og større. Så nå håper vi, både dyrene og jeg, at vi får litt mer sol og litt mindre kulde slik at snøen blir helt borte. Åååh, så fint vi skal få det da, å kjenne og lukte på den herlige solvarme jorden og å begynne å rote i den igjen (dette gjelder for både meg og hønene, går jeg utifra...) Jeg gleder meg til å se hva som dukker opp av jorden etterhvert, av blomsterløker og andre herligheter, mens hønene kan neste ikke vente med å gå igang i kjøkkenhagen min, for å undersøke om meitemark og denslag er å finne der iår også.
Og så i fjøset da, der er disse to søte små å finne, sammen med sin mor Carmen. Pernille og Mille (de søte små!) har hatt en litt tøff start, for moren deres er den samme som Lille Mann hadde ifjor (han ble avvist av sin mor og ble "flasket opp" av meg istedet). Og det samme holdt på å skje iår også, men heldigvis ser det ut til å rette på seg, og begge to vokser og trives så godt som bare små lam kan gjøre (les = hoppe og sprette rundt omkring, sove og "drikke" mellom slagene...)
Spring is a wonderful season, the best if you ask me... And I should think the animals on our smallholding would agree. The hens are finally being able to roam about after having been incarcerated in the henhouse for months on end. Even though the ground is still frozen, they optimistically look for worms and eat the brown old grass, content with a bit of variation in their diet. They do not seem to mind the snow as long as the bare patches are there, and luckily the patches do get bigger daily just as the amount of snow is being reduced daily.
In the barn things are looking up too, after a bit of a difficult start. Carmen, the mother of these two sweeties (Pernille and Mille) is the same that rejected Little Fellow last year (he had to be bottle fed by yours truly). And the same was about to happen again this year. But luckily things are looking up now, and the little lambs are growing and enjoying life the way only little lambs can do (leaping about, sleeping and "drinking" to their little hearts content!)