Vintage white

Forandring fryder, er det noe som heter. Og etter flere år med et rosete Laura Ashley loose cover på ørelappstolen i soverommet vårt, har det nå blitt en forandring på det hele (rosetrekket et trygt lagret bort i påvente av et nytt ønske om forandring og roser igjen...)


Ifjor kjøpte jeg et par gamle laken på min reise til Nice, tiltenkt som duker på spiseordet vårt. Det ene lakenet passet perfekt og ble flittig brukt i julen, mens det andre var litt vel stort til bordet og har ligget bortgjemt i skapet siden jeg kom hjem med det. Men ikke nå mer!


Jeg har sydd et loose cover av herligheten. Lakenet er gammelt og litt mer slitt enn hva jeg først antok, men akk, så vakkert med flotte monogram og hullsøm. Og roser, de har jeg nå på et putetrekk istedet, laget av mitt favorittstoff fra Cabbages & Roses.


Change can be a nice thing every now and then, and I have longed for a bit of change for the old vintage chair in our bedroom. For several years the chair has sported a loose cover made out of a floral Laura Ashley fabric. But not any more! On my travel to Nice last year I bought a couple of old sheets.


The plan was to use them as tablecloths for our dining table. One of them fits perfectly, but the other one was slightly too big for the table and has been stored in the linen cupboard since it got home. But now I have made a loose cover for the bedroom chair, while the rosy one is in storage till I once more long for a bit of change and roses. Meanwhile my favourite Cabbages & Roses cushion is enough to satisfy my need for roses.

A good life

Jeg hørte i de lokale nyhetene igår at vi skal ha 80 cm med snø... men det var igår! For idag laver det ned igjen som bare det. Så det er ikke annet å gjøre enn å prøve å gjøre livet mest mulig komfortabelt innendørs. Noe Milly og Angus er spesielt gode til!


De har funnet sin faste plass i godstolen, på saueskinnet, i nærheten av den varme vedovnen. Hvor jeg skal gjøre av meg har jeg ikke helt funnet ut enda... Men jeg gleder meg ihvertfall over tazzetten som har åpnet sine vakre knopper og som sprer herlig duft i stuen. Den minner meg om at vi tross alt ikke kommer til å ha snø bestandig, og av våren vil komme en gang.


I heard in the local news yesterday that we are supposed to have 80 cm of snow... but that was yesterday! Today we have yet another snowy day. So there is nothing to it but to try and make the most of life indoors. Something Angus and Milly are particularly good at!


They have found their favourite spot in the comfy chair, on the sheepskin, close to the fire. What I am going to do with myself I have not yet figured out... But at least I can enjoy the lovely scent of the narcissi that has finally opened its pretty buds, and is reminder that we will not always have snow and that spring will indeed come one day.

A new favourite...?

Endelig er kjøkkenhåndkleduken min ferdig! Og jeg tror at den kommer til å bli en ny favoritt her i huset... den er jo blå og hvit (min favoritt fargekombinasjon), den er sydd av kjøkkenhåndklær (noe jeg har en ustoppelig fascinasjon for) og den er kantet med håndheklet blonde (noe jeg er så svak for)! Duken er jo egentlig tiltenkt et sommerliv ute på terrassebordet, når livet der tar til igjen, men jeg har sydd den stor nok til også å passe kjøkkenbordet vårt.


Jeg får stadig spørsmål om hvor jeg kjøper kjøkkenhåndklær. Og svaret er... overallt! Jeg kjøper de gjerne på mine reiser (de fleste håndklærne i duken er kjøpt på utlandet; San Francisco, Nice, København, Helsinki, Russland) men også her hjemme, i butikker som Hansen og Dysvik og min lokale stoffbutikk (en slik en som man egentlig tror man ikke finner noe spennende i). Ett annet spørsmål jeg ofte får er hekleblonden. Og nei, jeg hekler ikke blondene selv, men kjøper de stort sett i min lokale (... den ikke spennende en...) sybutikk.


The tea towel quilt is finally finished! And I believe it is going to become a new favourite... it is after all blue and white (my favourite colour combination), made out of tea towels (which seem to hold an endless fascination for me) and it is finished off with a crochet lace (another favourite of mine)! The quilt is destined for summer life outdoors, as a tablecloth for summer dining, but I did make it big enough to fit our kitchen table too.


I am often asked where I buy the tea towels I use, and the answer is... everywhere! Most of the ones used in this quilt have been purchased on my travels abroad (San Francisco, Nice, Copenhagen, Helsinki, Russia) but also in my local fabric store (the type you would be forgiven for thinking has nothing exciting to offer...) Another question I am often asked is about the crochet lace. And the answer is no, I do not crochet the lace myself, but buy them mostly at the aforementioned fabric stores haberdashery section (... the same unpromising looking store...)

Promise of spring

Som man kan se av bildene i de siste innleggene mine, så er vinteren her for fullt. Snøen ligger en halv meter tykk over bakken og kuldegradene er mange (-20 og vel så det om natten) og våren føles lenger unna enn noen gang... Ikke for det, når vinteren viser seg fra sin flotteste side som nå, er det bare å nyte den, selv for et sommermenneske som meg. Men selv om vinteren er aldrig så vakker, så finnes lengselen etter vår der et sted...


Lengselen etter blomster og grønnt. For å bøte litt på den har jeg fått tak i noen vårløk i blomst. Utvalget i blomsterbutikken her er ikke akkurat det som "får hjerter i brann"... men etter litt om og men så fant jeg da noen vakre krokus i blomst. Og mer skulle det ikke til... (vel, noen flere grener av krisebær da, som det er bare å forskyne seg av i hagen min) så har jeg litt vårstemning på nattbordet. Noe å glede seg over...

Jeg har også gledet meg over alle kommentarne i det forrige innlegget. De har varmet og rørt meg. Tusen takk!


As can be seen in my latest entries, winter is well and truly here. Half a meter of snow covers the ground, and it is really cold (-20 degrees C during the night), a reminder that spring is nowhere near here. And how can I not enjoy the beauty of this winter season at its very best? Yet the longing for spring is deep and strong, since I really am a spring and summer person.


So to ease a bit of that longing I have bought, after a long and thorough search at my local florist, some spring bulbs in flower. A few pretty crocuses in bloom (together with more forced cherry branches, free for the picking in my garden) on the night stand, and the promise of spring is here. I am delighted and feel optimistic.

I have also been delighted by your lovely comments to my last entry. It has been truly wonderful to read them... thank you all!

Home

Hjem, for et herlig ord! Og her er det, hjemmet mitt, senteret i mitt lille univers, hvor det aller meste av det jeg blogger om foregår. Fra venstre sees låven, så atelieret mitt, det lille huset vårt, pumpehuset (som rommer vårt private renseanlegg... åååh de gledene av å bo på landet...) og så hønsehuset. Da vi begynte å bygge huset vårt for ti år siden var det kun låven (som er nokså gammel) som stod her. Resten er blitt til etterhvert... og etterhvert er det blitt et lite tun av det hele.


Vi bor landlig til med spredt bebyggelse bestående i hovedsak av gårdsbruk. De nærmeste naboene våre ser vi faktisk ikke fra huset vårt. For å nå "hovedveien" fra oss må man gå nesten en km. (det er der postkassen er og søppeltømmingen foregår...) og selve hovedveien er kun en liten bygdevei med lite trafikk, som snor seg mellom gårdene. Fra huset vårt ser vi stort sett bare jorder, noen få gårdsburk (men altså ikke de nærmeste naboene) og en innsjø i bakgrunnen. Det er åpent, solrikt og fredelig å bo slik, med skogen bak det lille huset i enden av grusveien.


Home, what a lovely word! And this is it, my home, the centre of my little universe and the place where my blogging takes place. To the left is the barn, then my studio, the (little) main house, the pump house and the henhouse. When we started building our house ten years ago only the barn was in place (it is quite an old one), we have built the rest. After ten years it really is starting to look like a little homestead.


We live on the countryside with scattered farmhouses about. In fact we can not even see our nearest neighbours. To reach the "main road" we have to walk almost one km. (that is where the mailbox and the garbage bin are!) The main road is only a small village road that winds its way through farmland and scattered houses. The view from our house is of open landscape with a few farmhouses about and a lake in the distance. It do like living here, on this sunny spot, with the woods behind the little house at the end on the dirt road.

Farm life

Aller først vil jeg gjerne takke for responsen til det forrige innlegget mitt. Jeg er utrolig takknemlig for at dere to dere tid til å skrive ned tanker, ønsker og forslag. Det setter jeg umåtelig stor pris på.

Snøen har nå lavet ned i flere dager her hos oss, og det har virkelig blitt vinterlig og vakkert der ute. Om sauene våre setter pris på det vet jeg ikke, men snøen ser heller ikke ut til å plage de nevneverdig, og de er ute like så mye som de er inne i fjøset/låven. Sauene er av rasen gammelnorsk spælsau og i skrivende stund har vi 22 stk. av dem. Han med de krøllete hornene er væren vår, Maximillion (jeg har en tendens til det dramatiske når det gjelder navn på dyr...) Og hvis han har "gjort jobben sin" kommer vi om en månd eller to til å få bortimot 40 lam.


Om vinteren "bor" sauene i fjøset som er innredet i deler av låven. De har tilgang til en liten "luftegård" ute, som de benytter seg av vel så mye som av fasilitetene inne i fjøset. Vinteren er en herlig tid når det gjelder saueholdet, siden det er da vi ser mest til dem (om sommeren er jo de fleste på utmarksbeite). Det hersker en egen fred og ro i fjøset, og jeg, Milly og Angus trives veldig godt der inne (det lukter mer sau en katt av dem...) Alle sauene har navn, men lammene, derimot, har jeg gitt opp å gi navn til, jeg har ikke helt fantasi til å finne på så mange nye navn hvert år. Nå nyter vi roen, sauene, kattene og jeg, intill det "braker" løs med lamming, den mest hektiske, men også den mest morsomme tiden av "saueåret".


First of all I would like to thank you for your response to my last entry. I am so grateful for you taking the time and trouble to write your thoughts, wishes and suggestions. Each and every one is truly appreciated.

It has snowed for days on end now, and the landscape is really showing itself in its wintry best. Whether our sheep appreciate the snow I am not sure of, but it does not seem to bother them either, since they spend as much time outside as they do inside the barn. Our sheep are of an old, hardy Norwegian breed, and at the moment we have 22 of them. The one with the curly horns in the doorway is our ram, Maximillion (I have a tendency to drama when it comes to names...) and if he has "done his job" we will be expecting close to 40 lambs in a month or two.


During the winter the sheep "live" in the barn, but they also have access to a small "backyard" that they enjoy using as much as staying inside. I am quite fond of wintertime when it comes to sheep keeping, as it is such a lovely, quiet time (during the summer most of the sheep are grazing on pastures further afield). Both Angus, Milly and I enjoy spending time in the barn (the kittens seem to always have this extra scent of sheep about them...) All our sheep have names, but I have given up naming the lambs, as I just can not think of so many different names every year. At the moment the kittens and I enjoy the peace and quiet of the wintertime before the busiest, but also the most fun time of the "sheep year" is upon us again... namely lambing time.

Reflections

Et par dager siden invitere min gode nabo meg til lunsj. Vi spiste, pratet og hygget oss. Vi snakket også om bloggen min, og da sa hun at det var en stund siden hun hadde sjekket siste nytt. Som sagt så gjort, og det forrige innlegget mitt åpenbarte seg på pc´n hennes. Hennes umiddelbare respons var "men dette har jeg jo sett før..." mens jeg mumlet noe i rettning "å neida, ikke akkurat dette her, men nesten det samme..." Men selvfølgelig hadde hun så rett, så rett. Det meste jeg viser her i bloggen min har blitt vist før, både en, to og tre ganger...


Og slik må de vel nødvendigvis også være når jeg i snart to og et halv år har blogget om et såpass snevert tema som livet mitt på landet, huset, interiøret, hagen og dyrene. Jeg blogger jo først og fremt for min egen del, men jeg er utrolig glad for å ha truffet såpass mange her i blogglandia, som viser interesse for det jeg driver med... alle dere herlige lesere som sier "åååh" og "aaah" for det meste jeg viser her. Men er det noe mer å vise nå...? Nå høres dette ut som et "takk for meg"-innlegg, men det er ikke meningen (det har jeg prøvd før, og vi vet jo hvordan det gikk... jeg klarte ikke å holde meg borte allikevel...)


Det jeg lurer på nå er om jeg kan få litt hjelp... litt inspirasjon og idéer om hva dere har lyst til å se. Kanskje noe jeg ikke har vist før (om det er mulig...) eller noe dere lurer på. Jeg er rett og slett åpen for spørsmål og ønsker, om det skulle finnes noen slike. Jeg hadde vært veldig glad for innspill fra dere. Så nå skal jeg gå å "gjemme meg bak sofaen" mens jeg venter... og ellers så bli det bare "mer av det samme".


The other day I was invited for lunch to my neighbours´. We ate, talked and had a lovely time. We also talked about my blog and my neighbour said it was a while since she had checked my blog. So even though I tried to convince her that she had not missed much she did open her computer, only to say "but I have already seen this..." when my latest entry appeared on her computer screen. I did of course try to mutter something like "no, not exactly this... only something almost the same..." But of course she was right in her observation. Most of what I show in my blog has already been shown both one, two and three times.


And no wonder, since I have been blogging for almost two and a half years now, about my life on the country, the house, decorating, gardening and animals. This blog is first and foremost for my own benefit and enjoyment, but I am so grateful for having met so many wonderful readers who show interest in what I do. You have been so generous with your response to everything. What I would like now, is to get some help and inspiration from you as to what you would like me to blog about, maybe you have some questions and/or wishes. So even though this entry may sound a bit like "this is it", it is not the case (I have tried that once...) Now I will go "hide behind the sofa"... and wait for you response. Otherwise, it will just be "more of the same"...

Going French

Den franske stilen fascinerer meg. Alt det rustikke og røffe sammen med det feminine og mer delikate. Og jeg har faktisk oppdaget at jeg i det siste har, mer eller minde bevisst, samlet/skaffet meg en del franske og franskinspirerte ting. Jeg har jo gang på gang proklamert her i bloggen min hvor glad jeg er i farger. Men nå har jeg lyst til å prøve meg på en "fransk vri" i interiøret.


Det kommer nok ikke til å bli den populære "franske landstilen" slik vi kjenner den. Men mer en "Mias franske landstil" med blått og hvitt (og bitte litt roser også da...) sammen med disse røffe elementene som jern, fil de fer, emalje, naturfarget lin etc, og mørke møbler som er en kontrast til de lyse tekstilene (mon tro hva franskmenn ville synes om det?) Så får vi se hva resultatet blir... stilforvirring...?


The French look fascinates me, with all the rustic elements together with the feminine and delicate. And I have actually found out lately that, more or less consciously, I seem to have accumulated French or French inspired things for my home. I know I have, on several occasions, proclaimed my love for colour. But now I have decided to try a "French twist" in my decorating.


The last few years a Scandinavian interpretation of the "French Country Look" has been very popular here in Norway. But my look is going to be more of a "Mia´s French Country Look" in blue and white (and a bit of roses too...) with rustic elements like iron, fil de fer, enamel ware and linen fabrics, together with dark furniture as a contrast to the light coloured textiles (wonder what the French would make of this?) It remains to be seen what the end result will be like... style confusion...?

Getting organized

Jeg liker å lage mat (selv om jeg ikke akkurat har skrevet så mye om det her i bloggen min, bortsett fra en og annen kakeoppskrift). Og jeg liker også å tro at jeg er nokså ryddig og organisert av meg... men HAH, den gang ei! For litt siden spurte Violeta (uten blogg) i en kommentar om hvordan jeg har organisert mine diverse matoppskrifter, som har så lett for å hope seg opp. Og da må jeg dessverre innrømme at så veldig organisert er jeg ikke, selv om intensjonene er de aller beste...


Jeg har en del kokebøker (selv om jeg har langt flere intriørbøker...) men jeg bruker de nokså sjelden, mens diverse retter, skrevet ned på diverse papirlapper (til og med på en papirserviett) blir laget langt oftere. Og hva har jeg så gjort med alle disse lappene...? Ingen verdens ting! Bortsett fra å ha gått til anskaffelse (for flere år siden, på salg hos Indiska) av en oppskriftbok, hvor jeg så skulle skrive sirlig ned alle disse "løse" oppskriftene. Men nå er jeg altså blitt avslørt... og siden jeg først driver med "tilståelser" så kan jeg like godt innrømme at jeg heller ikke har gjort noe med dette. Så det så. Men kanskje har jeg nå fått den nødvendige pushen til å gjøre noe med både det ene og det andre.


I like to cook (even though I have not really written about it here in my blog save for a few cake recipes). I also like to think that I am quite a tidy and organized person... but HAH, not quite so! A little while ago Violeta (no blog) asked me in a comment what I have done to organize my cooking recipes, which so easily accumulate on various pieces on paper. So there is nothing to it but for me to confess that I am not that organized after all, even though the intentions have been the very best...


I own a few cookery books (even though I seem to own far more decorating books...) but I seldom use then, compared to all the various recipes to be found on all the various pieces of paper (even on a paper napkin!). So what have I done to organize all these "loose" recipes? Not a thing! Except for, a few years back, having purchased a pretty blank book (on sale) to write all of them down in between the covers. And since this seems to be confession time I can just as well admit to not having done anything about this either. But now that it is all in the open, so to speak, I just might do something about both the one and the other.