It just goes to show...

Det viser seg at det lønner seg å ha håp. De nakne kirsebærgrenene jeg tok inn for bare noen få uker siden har begynt å spire, og noen sarte vakre blomster har allerede åpnet seg. Et løfte om vår nå midtvinters.


Fullt like bra gikk det dog ikke med det hvite lintrekket til fotskammelen... og det gamle linfargede er nå på plass igjen. I tillegg til et gammelt sauseskinn på setet til ørelappstolen. Og grunnen er enkel nok... Milly og Angus (skinnet har forresten fort blitt kattenes nye favorittsted)!


It just goes to show that hope does indeed pay off. Only a few short weeks ago I took some bare branches indoors hoping that in time I would see some green sprigs and delicate cherry blossoms. And so I have! A promise of spring now in the middle of winter.


Unfortunately I did not have the same luck with the white linen footstool cover... so the old natural linen one is back, along with an old sheepskin on the wingchair. And the reason for this is simple enough... Milly and Angus (the sheepskin, by the way has quickly become the kittens new favourite spot)!

In lieu of real roses

Jeg har vel ikke akkurat lagt skjul på min begeistring for roser, og noe av det vakreste jeg vet er rosene i hagen min. Men det er fortsatt så alt for mange måneder til de blomstrer, så nå jeg har funnet en måte å forkorte ventetiden på... I min "stoffsamling" har det etterhvert hopet seg opp en god del rosestoffer, så hva er vel hyggeligere enn å sy et roseteppe mens jeg venter...?


Jeg har såvidt begynt på dette teppe i "ninepatch" teknikk (igjen!) hvor jeg skal bruke det meste jeg har av rosestoffer sammen med hvit lin fra Ikea. Jeg håper at det (en gang) ferdige resultatet vil være rosete og vakkert, men også med mye hvitt, slik at rosene ikke tar helt overhånd (noe de igrunn har gjort i dette innlegget, hvor jeg har gått litt vel langt i min rosebegeistring...)


For me there really is no prettier sight than the roses in my garden. But it will still be quite a while till I can enjoy that sight. So meanwhile I have to content myself with something else. In my fabric stash I have a fair bit of rosy fabrics, so while I am waiting for the real roses to bloom I am going to make a rosy quilt, using an equal amount of the rosy fabrics and white linen (from Ikea). I hope the end result will be a rosy, pretty quilt, without going totally overboard with the roses (like I seem to have done here with my photos!)

A cushion it is

Det ble en pute av restegarnet etter bølgeteppet, og en nokså fargerik pute atpåtil (jeg hadde en god del av det røde garnet igjen, og det synes...) Jeg heklet åtte granny squares (fire foran og fire bak) og så heklet jeg noen runder rundt det hele.


Baksiden av puten delte jeg i to for å lage åpning i midten, og for å lukke igjen åpningen brukte jeg syv matchende vintage knapper. Du verden så moro det har vært å hekle med disse herlige fargene, men nå er mesteparten av restegarnet brukt opp, så skal det hekles mer må jeg nok kjøpe nytt garn, og i nye farger.


Jeg har også vært så heldig å vinne en gevinst hos Tiril i forbindelse med bloggen hennes sin ettårs dag. Og det var ikke en hvilken som helst gevinst, men dette alldeles herlige, store badehånkledet fra Cath Kidston. Heldige meg! Og åååh, så deilig det er med farger!


A cushion it is, made out of the left over yarn from my ripple clanket. And a colourful one at that (I had quite a bit of the red yarn left, and it shows...) I have used seven matching, vintage buttons to close the opening at the back. Now most of the yarn has been used, so for my next project I will have to buy new wool, and in new colours. Talking about colour, I have been so lucky as to win this lovely large Cath Kidston towel when Tiril celebrated her blogs 1 year anniversary. Delicious colours all around!

Comfort

Hva er det som gir meg den gode følelsen av komfort og trygghet? Det spurte bloggevenninnen Heidi i sitt innlegg for litt siden. Det fikk meg til å tenke på hva det var hjemme hos meg som ga meg denne gode følelsen. I utgangspunktet er jeg veldig hjemmekjær, og bare det å være hjemme gjør meg lykkelig. Men det er alltids noe som gir den ekstra gode følelesen. Dette varierer selvfølgelig etter årstid, men nå på vinteren har det gjerne noe med varme å gjøre.


En god dag (spesielt i helgene) starter med en kopp te (eller to) og favorittblader i sengen. Jeg er ingen morgenfugl, og det beste jeg vet er å kunne starte dagen rolig og behagelig, og nettopp disse morgenstundenstundene er noe jeg setter stor pris på. Men jeg er nok ikke alene om det, for ofte har jeg selskap av en (eller to) malende skapninger som også setter pris på den varme og trygge sengen...


Frokost er viktig, og om vinteren finnes det ikke noe bedre enn en skive (eller to) ristet brød, med deilig smeltende smør og gjetost, samt et bløtkokt egg (fra egne høner, selvfølgelig...) Og at det knitrer og brenner lystig i vedovnen hører med.

Godstolen min er jeg glad i. Å sitte der, å sy (jada, det nye sekskant teppet er påbegynt) eller hekle er komfort, det. Da kan vinden bare ule rundt hushjørnene og snøen lave ned (som det har gjort idag), mens jeg koser meg ved varmen fra ovnen. Dette var bare noe av det som jeg setter pris på. Og hva med deg, hva er det som gir deg den gode, behagelige og trygge følelsen?


Where do you find comfort, and what gives you that warm and peaceful feeling? These questions, asked by Heidi in her recent entry, got me thinking. I am a real homebody, and love nothing better than being at home. What gives me that sense of comfort varies depending on the season, but at wintertime a lot of it has to do with staying warm. I am not an early riser, and love to start my day (especially during the weekends) sipping a cup of tea in bed, surrounded by favourite magazines. And I am not the only one to enjoy this, as I often have (purring) company. Winter breakfast is really all about comfort food: warm toast, melting butter, a soft boiled egg and fire in the wood burning stove. Sitting by the fire sewing or crocheting is a real winter comfort, and never more so than today, with a raging snowstorm outdoors. These are some of my comforts, what about yours?

Nature Table

Etter at julen ble ryddet bort (for en god stund siden) har dette konsollbordet stått tomt, i påvente av inspirasjon. Jeg hadde ikke lyst til å sette tilbake de samme tingene som hadde samlet støv der fram til 1. advent. Så oppdaget jeg her forleden, til min store glede, blomsterløkene fra ifjor vinter, som jeg (*kremt*) ikke hadde fått puttet i jorden før telen kom, men som til min store glede hadde såvidt begynt å spire alikevel.


Blomsterløkene har stått ute i hele høst (og dermed fått sin nødvendige kuldeperiode, håper jeg, for å kunne blomstre igjen) og nå var det bare å ta de inn. Inn har jeg også tatt noen flere kvister, denne gang i håp om at de, med tid og stunder, skal utvikle seg til herlige lubne gåsunger. Ikke vet jeg om det går, men det er vel verdt å prøve (og ingenting å tape...)


Siden ifjor høst har vi også noen (rettere sagt 5 stk.) vaktler her på bruket. De verper de nydeligste små egg (gode er de på smak også), som er utrolig dekorative. Så nå har jeg laget et lite "natur bord", i håp om at om en stund skal det blomstre både svibler og tazzetter her, sammen med gåsunger og egg (det kommer nok ikke til å klekke små dunete vaktler ut av eggene...)


After the Christmas decorations were cleared away (quite a while ago) this table has stood empty. The discovery of some forgotten spring bulbs from last year, that had started to show signs of life, was the start of my nature table. In addition to the bulbs I have picked some more bare branches, of willow this time, that I hope in time will develop into fluffy soft pussy willows. Since last October we have a few (five, to be exact) quails on our smallholding that lay the the prettiest eggs (they taste delicious too). I added these to my nature table. I hope I can soon enjoy the sight of blooming hyacinths, narcissi, and pretty pussy willows (the eggs will not hatch into soft downy quails, though...)

Hope

Håpet er lysegrønnt, er det vel noe som heter. Mitt håp for øyeblikket er nettopp å få se noe lysegrønnt... (i tillegg til mer dagslys, takk!) Jeg har tatt inn noen kirsebærgrener i håp om at om litt (OK, om en god stund da...) å få se noen sarte blomster og litt grønnfarge. Jeg er sikkert helt på "bærtur" når jeg tar inn grenene så tidlig som nå, men så var det det med håpet da...


I helgen sydde jeg et nytt trekk til fotskammelen, for å erstatte det linfargede som har bekledt den det siste halvåret. Det nye trekket er i hvit lin (altså ikke den helt store forskjellen, bare enda lysere). Så er håpet mitt at trekket forblir hvitt, for med to kattunger i huset, som løper ut og inn, og med det været vi har nå (mildt, vått og grått) så er det vel optimistisk. Men så var det det med håpet da...


Jeg har også hentet inn flere av mine overvintrende pelargonier (fra det isolerte uthuset der de har bodd den siste tiden), klippet de ned og satt de fram i vinduskarmen i håp om å drive fram litt lysegrønn vekst. Igjen så er jeg sikkert altfor tidlig ute med denslags, men jeg har vel ikke så mye å tape på det vel...? Og så var det det med håpet da... (eller kanskje jeg bare er en håpløs idiot...?)


I live in hope... in hope to see some light green growth and pale cherry blossoms on the bare branches I have brought indoors. It is probably far too early to force them, but I live in hope... I also hope that the white footstool loose cover I made this weekend, to replace the natural linen coloured one, will stay white. But with two kittens in the house, who run in and out of the house all day long, and with the wet, mild and muddy weather we are having at the moment, it is hardly likely. But I live in hope... I have also brought indoors some geraniums (from their winter hibernation in an insulated outhouse), cut them down and placed them on the windowsill in hope to see some green growth soon. Probably far too early... but I live in hope... (or maybe I am just a hopeless fool...?)

Gifts and the environment

I det forrige innlegget mitt skrev jeg om et ønske om mer gjenbruk av materialer i mine syprosjekter. I den forbindelse fikk jeg en hyggelig kommentar fra Renate (uten blogg) som i miljøbevisthetens ånd ønsket idéer til mer koselige handleposer enn de man får kjøpt på Coop. En fin mulighet, tenkte jeg, å vise de herlige gavene jeg har fått av en annen leser, Hazel (også uten blogg), fra Nord Irland. Hun har sendt meg tre stk handleposer, designet av Cath Kidston, laget av resirkulerte plastflasker (!), i salg hos Tesco (en engelsk matvarekjede). Penger fra salget av handleposene går til et godt formål (kreftsaken). Er ikke det fantastisk? Og hvorfor har ikke vi slike i Norge??


Den ukentlige matvarehandelen hører ikke akkurat til mine favorittgesjefter, men den er blitt atskillig hyggeligere nå som jeg kan pakke matvarene inn i disse vakre handleposene og å spare miljø samtidig! For jeg merker at forbruket av plastposer har gått drastisk ned etter at jeg har tatt disse stødige og romslige handleposene i bruk. Og posene kan også brukes til andre ting... som til oppbevaring av hekleriene mine. Men Hazel, hun har tenkt på heklekurven min også, og har strikket nydelige blonder i bommulsgarn til å pynte kurven med, en i hvitt og en i blått. Jeg er så glad og takknemlig for disse fantastiske gavene, for ikke bare er de vakre og til glede, men handleposene hjelper meg, ihvertfall i en bitteliten grad, å spare miljøet for plastposer.


In my previous post I wrote about my wish to recycle more when it comes to the use of fabrics in my quilting. As a response to the post a received a comment from a reader who asked for ideas for shopping bags. What a great opportunity, I thought, to show the wonderful gifts I received from another reader, Hazel (without a blog), from Northern Ireland. She has sent med three oh, so pretty shopping bags, designed by Caths Kidston for Tesco, made out of recycled plastic bottles (!), to raise funds for Marie Curie Cancer Care. How wonderful is that? And why do not we have something similar here in Norway?? Grocery shopping is not one of my favourite activities, but it is far more pleasurable now to pack my shopping in these pretty, sturdy shopping bags, and at the same time save a bit of the environment.


When the bags are not being used for grocery shopping I can think of other uses for them as well, like keeping my crochet yarns in one of them. Even though Hazel has even thought of my wool basket! She has knitted pretty lace in cotton, one in white and another one in light blue, to decorate my basket with. I am so grateful to Hazel for these wonderful gifts. Not only are the very, very pretty, but the shopping bags also help me to reduce my use of plastic bags; a tiny contribution to save the environment.

New Years resolutions

Jeg er ikke så flink til dette med nyttårs forsetter (jeg klarer som regel ikke å holde de alikevel). Men iår har jeg mer et ønske enn et forsett, og det gjelder forbruk og gjenbruk, da spesielt på håndarbeidsfronten. Det dreier seg om noe så enkelt som å bruke opp stoffer jeg har, istedet for å handle nytt. Og så ønsker jeg å gjenbruke en del (brukbare) stoffer til patchwork. Nå skal det sies at jeg ikke har så mange brukbare gjenbruks stoffer, men noe har jeg jo fått samlet, som feks. min mors gamle, delvis slitte damaskduker og min kjæres lyseblå skjorter.


Men aller først skal jeg gjøre ferdig dette "kjøkkenhåndkle-teppet" som har vær under arbeid alt for lenge. Planen var jo å ha det som duk til terrassebordet sist sommer.... men heldigvis kommer det snart en ny sommer, og da skal den være klar. Nå skal bare foret syes på, og så den heklede blonden til slutt. Og så er jeg klar for et nytt prosjekt, som rett og slett er å bruke opp restene fra det forrige! Sammen med noe nytt da, som dette søte, blomstrete Green Gate stoffet, som jeg har hatt liggende en god stund. Jeg skal sy sekskanter for hånd, et "evighetsprosjekt", men veldig kjekt når jeg har mange små rester. Fortsettelse følger...


I am not very good at New Years resolutions since I seldom manage to keep them. But this year I have made one, or a wish rather than a resolution. I wish to use up leftover fabrics from previous projects, rather than buy new fabrics, and I wish to recycle more. Not that I have a lot of recyclable fabrics, but I have more of my Mother´s old damask tablecloths and my husbands old light blue shirts, to name a few. But first I shall finish the "teatowel quilt" that has been under progress for far too long.


The plan was initially to make a patchwork tablecloth for use on the deck, and although I did not manage to finish it in time last summer I shall make sure it will be ready for the next one. I only have to attach the backing, to sew on the crochet lace, and I shall be ready for a new project. And the new one will be to use up leftover fabrics from the last one! Together with some new fabrics, like this pretty floral Green Gate one that has been lying about for quite some time. I shall sew the new quilt by hand, using hexagons (a good way to use up small scraps). I will keep you posted...

Oh, so cold

Det nye året har begynt kaldt! Hele 14 kalde grader hadde vi i natt. Og snøen som falt før jul ble også borte før jul. Så nå er det barfrost og hvit rim som gjelder. Jeg tenker på stakkars rosene mine og håper at de vil overleve. Men en vinterhage er også vakker, i all sin nakenhet.


Jeg gleder meg over strukturen og de rette linjene som er så tydelige nå på vinteren. Når det gjelder hagen min så er jeg nokså firkantet (jeg håper ikke det gjelder ellers i livet...) og liker rette linjer, symmetri og system. Men jeg liker også buene som skaper høyde i hagen min. Og jeg ønsker å bli noe mindre firkantet etterhvert, og har planer om noen nye runde og svulmende blomsterbedd til våren.


Men det gjelder å smøre seg med tålmodighet... (noe jeg ikke alltid er så god til...) og vente på lysere og varmere tider. Akkurat nå føles det som et under at noe som helst skal kunne overleve i den kalde jorden, og at til våren, som heldigvis er bare noen få måneder unna, vil det igjen være liv i hagen.


A new year and, oh so cold! Last night the thermometer showed 14 cold degrees. And the snow that fell before Christmas also disappeared before Christmas. So now the ground is bare, save for some white frosting. I do feel sorry for my roses, without the protective snow cover, and hope they will survive. But I also like the look of the bare winter garden, where the structure and straight lines, that I am so fond of, are so clearly visible. And in only a few short months time the garden will come back to life, a lovely miracle every spring.