Idag, på 1. søndag i advent, våknet jeg til en hvit verden. Snøen hadde lavet ned nesten hele natten, og landskapet rundt meg hadde forandret seg fra grått og trist til vakkert og hvitt. Og det var akkurat det jeg trengte for virkelig å komme igang med juleforberedelsene. Først ute er inngangen vår, som har fått et litt mer vinterlig og julete preg. Jeg var en liten tur i skogen idag og hentet et aldrig så lite juletre. Den skal ikke pyntes, men skal få lov til å være slik den er; vakker og grønn.
Treet har fått selskap av en svibel (min favorittblomst på denne tiden) med mose i et lite glass, samt noen vakre julekuler (for tunge til å henge opp i det store juletreet som kommer inn noe senere i desember), og et par rustikke kranser. Hvite tulipaner hører også til min jul. Og så vinterstøvlettene da (de ble hentet ned fra loftet sammen med "den berømte esken" med julepynt), de er klare for en ny tur i det vakre vinterlandskapet. Men all julepynt i esken da... jeg tror nok ikke at alt får se dagens lys i år...
I woke up today, the 1st Sunday of Advent, to a white world. It had been snowing almost all night and the world outside had changed from soggy and gray to beautiful and white. It was exactly what I needed to get into the mood of Christmas preparations. Having decided to start with the entrance, I donned my warm winter boots, which had come down from the attic along with "the famous" box of Christmas decorations (I doubt that all the decorations will leave the box this Christmas) and went for a stroll in the woods.
In the woods I found a little Christmas tree, which I am going to leave in the enamel jug as is; green and pretty. The rest of the decorations include a hyacinth (my favourite flower at this time of the year) and some moss in a pretty glass, a few Christmas ornaments (too heavy to be hung on the big Christmas tree that will come in later in December), a couple of rustic wreaths, white tulips... and my winter boots (all ready for another stroll in the winter wonderland).