Favourite lamp(s)

Lisbeth har utfordret meg til å vise min favorittlampe. Men ikke har jeg bare en favoritt en, men faktsik to... selv om de strengt tatt ikke er lamper i det hele tatt. I den mørke årstiden blir stearinlysene i disse lysestakene tent hver kveld, og det milde lyset sprer seg utover stue og kjøkken. Jeg er litt svak for prismer, og denne "lysekronen" er blitt en favoritt med sin glitter kombinert med det litt rustikke. Jeg var så heldig å "arve" den for et par år siden fra noen venner, som bestemte seg for å bli minimalister, og kvittet seg med en hard hånd det meste de eide. Lysekronen havnet i kjellerboden hos dem, intill jeg var så heldig å få lov til å gi den et nytt hjem. Nå henger den over spisebordet i vår kombinerte kjøkken/stue.


Den andre favorittlampen er også en lysestake/krone (jeg er visst glad i stearinlys...) Den kjøpte vi for mange år siden i en interiørforretning i Oslo. Det skal visst finnes kun to stk. av dem til Norge; en hos oss og en hos butikkinnehaveren. Vi har blitt tilbudt tildels store summer og opptil flere ganger for lysekronen, men har ikke hatt noen behov for å kvitte oss med den... faktisk så er jeg fortsatt like fornøyd med det rustne, rustikke utseendet som den dagen jeg så den i butikken.

Så vil jeg gjerne takke alle dere herlige lesere av bloggen min for gode tips og idéer om hvordan jeg skal få organisert og redusert mengden interiørblader her i huset. Når kveldene blir lange og sommeren er en saga blott, skal jeg sette i gang med operasjon interiørblader... mulig fortsettelse følger...


Lisbeth has challenged me to show my favourite lamp and to tell the story behind it. Not only do I have one favourite one, but two, even though strictly speaking they are not lamps at all. I am fond of candles and both of them are "chandeliers" for candles. The first one was given to me a few years ago by friends, who decided to become minimalists. Now it hangs over our dining table in our open plan kitchen/living room. The other chandelier is a more rustic one, bought many years ago in a interiors shop. We have been offered quite a bit of money on several occasions for it, but have had no desire to sell it. In fact, I am still as taken by its rustic look as I was when I first saw it.

I do wish to thank all you lovely readers of my blog for your suggestions and advise regarding my ever expanding collection of decorating magazines and how store them. I am really grateful for them all, and once summer is a thing of the past and the dark autumn evenings are upon us, I shall set to work.... and possibly keep you posted...

Interests and passions.... or vices?

Tidligere i sommer hadde vi besøk av to nieser på 11 år i et par dager. En av "lekene" de underholdt seg med var å telle, blandt annet, hvor mange kurver (57 stk!), mugger (62, nå 63), puter (83... hvor er alle sammen...?), blomsterpotter (108, "nesten" alle i bruk...) samt bøker og blader (670... i skrivende stund en del flere) jeg hadde. Jeg har ikke sjekket om tallene er korrekte... og velger å ta jentenes ord på det. Men med denne uskyldige leken sin har jentene avslørt noen av mine største interesser... eller laster.


Mesteparten av bøkene og bladene mine er om interiør og hage. Noen av bladene er pent stablet på hyller og i skap, men jeg sliter med å finne plass til nyanskaffelsene og favorittene. De har en tendens til å hope seg opp på gulvet ved sofaen i stuen, lett tilgjengelig skulle jeg få et akutt behov for inspirasjon. De nyeste bøkene (i tillegg til den kremfargede muggen) er Cabbages & Roses sin nye bok "Guide to Natural Housekeeping" (anbefales!) og Jane Brocket sin inspirerende og fargerike bok "The Gentle Art of Domesticity". Det jeg trenger nå er å "gently" finne en "natural" plass til min stadig økende stabel med bøker og blader. Gode råd mottas med takk!


Earlier this summer we had two 11 year old nieces staying with us for a couple of days. One of their "games" to entertain themselves was to count how many baskets (57!), jugs (62, now 63), cushions (83... where have I put them all...?), flowerpots (108, "almost" all of them in use), and books and magazines (670... now quite a few more) I have. What I have not done is to check the numbers but have chosen to take the girls word for them. The interesting thing is that the girls, quite without knowing, have revealed my greatest interests and passions... or vices.


Most of the near 700 books and magazines are about interior decorating and gardening. Some of the magazines are neatly stored in bookshelves and cupboards, but I seem to have difficulty finding room for the newly acquired and favourite ones. They tend to congregate on the floor, next to the sofa, within easy reach should I need some inspiration. My latest acquisitions (including the cream coloured jug) are Cabbages & Roses´ book "Guide to Natural Housekeeping" (recommended!) and Jane Brocket´s colourful and inpirational book "The Gentle Art of Domesticity". What I now need is to "gently" find a "natural" place for the increasing number of books and magazines. I would be grateful for any suggestions!

The cutting garden

Idag har jeg sett den første treskeren på jordet, og det er et tydelig tegn på at vi nærmer oss slutten av sommeren. Men hagen min, den er fortsatt frodig og produktiv. Ifjor etablerete vi det jeg kaller for en plukkhage, dvs. en hage for i hovedsak sommerblomster, sammen med en del grønnsaker (for å rotere såingen i forhold til kjøkkenhagen). Men i tillegg til sommerblomstene sår jeg også toårige blomster først her, for så å flytte de neste år til andre blomsterbed for blomstring.


En av disse blomstene er den herlige røde sokkrosen, som Anita sendte meg frøene av ifjor vår (samlet fra hennes egen hage). Flere av stokkrosene har jeg flyttet til andre blomsterbed, men jeg sådde så rikelig av dem ifjor at flere av dem er blitt værende i plukkhagen også. Og her står de, vakre og stolte, tross regn og vind, som vi har hatt rikelig av den siste tiden. Cosmosen, som er sådd i kassen ved siden av, har ikke begynt å blomstre her enda, siden jeg sådde frøene noe senere her enn i kjøkkenhagen (for å få noe spredning i blomstringen).


De siste bildene er fra kjøkkenhagen (igjen) siden jeg har (igjen) fått spørsmål fra en leser av bloggen min, Robin, som lurte på om de endevendte terracotta krukkene i kjøkkenhagen min har en funksjon, eller om de kun er til pynt. Vel, svaret er litt av begge deler. Jeg har satt opp høye jernstenger, for å binde snor for ertene å klatre i, og disse stengene er nokså spisse. Tanken er at, skulle man være så uheldig å falle, så får man ikke en stang i øyet eller skader seg på andre måter. Terracotta krukkene skal også forvirre fuglene fra å spise de voksende plantene. Men så skal man ikke se bort ifra at terracotta krukkene pynter også... for ikke har jeg tenkt å falle å slå meg...


I saw the first harvest machine on the fields today, and the sight of one always heralds autumn and the end of summer. Summer, however seems to continue in my garden. The first photos are of my cutting garden, established last summer, mainly to provide the house with cut flower throughout the summer season. But I have also sown some vegetables, as I have hollyhocks, from seeds Anita sent to me last year. I have moved several of the hollyhocks earlier in the spring, to grow in flowerbeds elsewhere, but there were still enough of them to be left in the cutting garden. And they have done well, despite the recent torrential rains and wind.


The photo above is to answer a question from another reader, Robin, this time. She wanted to know whether the upended terracotta pots in my potager have a function or are they there just for a decorative purpose. Well, the answer is a bit of both. The iron poles, for binding the string to support the growing peas, are quite spiky, so the terracotta pots are there to protect the gardener (me!) from hurting myself in case I should fall, or worst case scenario, poke my eye in the pole. They are also supposed to confuse birds. But I do guess they serve a decorative purpose too, since I have no plans to fall over and hurt myself...

Harvest time

Det er travle dager på bruket vårt nå, med innhøsting av alt det som ble sådd en gang i mai. Jeg er jo veldig glad i blomster, og dyrker de i hopetall, både stauder og sommerblomster, men det er noe eget med grønnsaker. Det er jo ikke nødvendigvis noe mer arbeid med grønnsaker, men man mye glede av dem, også lenge etter at sommersesongen er over.


Det er ikke få ganger i løpet av sommeren jeg tenker at vekstsesongen hos oss er så alt for kort, og jeg legger ned en god del arbeid i hagen min. Så kommer høsten (eller en våt og kald august, som iår) og det hender jeg lurer på om det er verdt det hele...? Men når jeg høster det som har vokst i kjøkkenhagen min i løpet av sommeren, forveller, fryser, safter og sylter... har jeg jo glede av alt det i løpet av den lange vinteren som kommer. Og her hos oss, hvor det ikke akkurat er gåavstand til nærmeste butikk, er det betryggende å vite at, uansett vær og kjøreforhold, har jeg alltid noe "på lager".


Men det beste av alt er smaken av nyplukkede og rensede erter rett fra hagen, eller faste, fine og smakfulle brekkbønner. I år har jeg også prøvd en for meg ny variant av brekkbønner, nemlig lilla bønner. De ser så eksotiske og fargerike ut, men mister den flotte fargen sin ved koking, og blir til "vanlige" grønne bønner. Men å plukke disse lilla herlighetene er en glede, som å finne skatter gjemt mellom grønn buskas og blader.


It is harvest time here on our smallholding. Our growing season is a short and intensive one, and more than once during this time do I wonder whether it is worth it all...? I love flowers and they give me a lot of pleasure, but growing vegetables gives me pleasure and nourishment, even long after the growing season is over. So I sow the seed, water, pick and preserve what has grown in my kitchen garden, and find comfort in the knowledge that whatever winter may throw at us (especially when the nearest store is not exactly within a walking distance), I will always have food stored in the freezer and the larder. But most of all I do enjoy eating the fresh produce, nothing tastes quite like the freshly picked and shelled peas or lovely french beans. And I do love picking the jewel like purple beans amidst the greenery (even though the purple colour changes to "everyday" green once it is cooked).

Our kitchen... again

Jeg får ofte e-post fra lesere av bloggen min med spørsmål om mangt, som jeg prøver å svare etter beste evne. For litt siden fikk jeg en koselig e-post fra en svensk leser, Anette, som etter å ha sett dette innlegget lurte på hva som var på den andre siden av stuen min. Jeg har jo opptil flere ganger vist bilder fra kjøkkenet mitt, men kanskje aldrig egentlig fortalt at kjøkken og stue er i ett hos oss. Og det er altså kjøkkenet som befinner seg på andre siden av stuen.


Kanskje ikke så praktisk ved alle tilfeller (ved middag selskaper etc. siden det ikke alltid er så lett å holde matlagingen like ryddig...) men i det daglige er vi veldig fornøyd med løsningen. Det bor jo kun to voksne i huset vårt, og å ha en åpen kjøkken/stue-løsning er veldig hyggelig og sosialt. Og i et lite hus, som vårt, får man en større romfølelse av det (relativt) store rommet istedet for to små.

Til slutt et bilde av rosen New Dawn som blomstrer og blomstrer (mens de fleste andre rosene har tatt en pause nå...) Det er så deilig å plukke inn noen av disse skjønnhetene.


Quite often I receive e-mails from readers of my blog, with various questions that I try to answer to the best of my ability. A while ago I received an e-mail from a swedish reader, Anette, who after having seen this entry wanted to know what is on the other side of my living room. Well, the answer is the kitchen. I know I have, on several occasions, shown photos of my kitchen, but probably not told that our kitchen/living area is one (relatively) large room. And we quite like it that way (apart from larger dinner parties, when it is difficult to be very organized when cooking, and dirty dishes tend to accumulate faster than I manage to put them in the dishwasher...) Our house is not a large one, so instead of two small rooms we have one larger one where most of the daily activities and living take place.

The last photo is of the rose New Dawn, one of the few roses in bloom at the moment, since the others seem to have taken a little rest in between the flowering.

Time off...

Jeg vet at sommeren ikke er over enda, men dagen idag har minnet mer om høsten enn de herlige sommerdagene vi har hatt den siste tiden. Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre masse i hagen idag (det trengtes også...) men så har været ikke vært helt etter planen. I tillegg dukket det opp et herlig blad i posten fra min gode blogge venninne Violette. Vi har swappet blader i et års tid nå, hun sender meg det franske Campagne Decoration og jeg sender henne Vakre Hjem og Interiør (etter hennes ønske).


Så da var det bare å søke tilflukt i atelieret mitt igjen, tenne noen stearinlys og ta fri fra alle gjøremålene. For å minne meg om at det tross alt er sommer tok jeg med meg noen blomster inn også; Louise Odier blomstrer så vakkert nå, så et par roser i en liten vase ble med inn. Og så trekurven med pelargonier da. Tidligere iår kjøpte jeg min første engelske pelargonie, og den blomstrer også vakkert nå i en herlig rosa farge. Så nok en gang klarte jeg å tilbringe noen herlige timer uten å utrette noe som helst nevneverdig...


The day today has been more like a day out of autumn one than a summer´s day. I had planned to do quite a bit of gardening, but the weather being what it is and having received a lovely french magazine, sent by dear blogging friend Violette, I decided just as well to take some time off all the chores. So once again I have sought shelter in my little studio, lit a few candles and brought some flowers from the garden (as a reminder that it is after all summer); the lovely rose Louise Odier and a couple of geraniums in a wooden basket. And once again I managed to while away the afternoon....