The potager

Inspirasjonen for kjøkkenhagen min, som ble etablert for noen år siden, var den franske kjøkkenhagen (også såkalt potager) hvor grønnsaker og blomster vokser side om side. Ønsket mitt var at kjøkkenhagen ikke skulle være kun til nytte, men også et vakkert sted å være (nå er jo grønnsakene vakre i seg selv også, men blomstene er med på å gi mer farge til hagen).


Kjøkkenhagen min er på ca. 100 kvm. og er inngjerdet med et hvitt stakittgjerde. Inni hagen er det seks innrammede bed beregnet på grønnsaker, og en åttekantet en i midten til en hvit rosa rugosa. Langs gjerdet innvendig vokser det stauder og roser. Med tiden har det blitt til at jeg sår mer sommerblomster sammen med grønnsakene (som i en potager), til å plukke til buketter og for å gi farge til hagen.


Så nå er det ikke bare bønner, erter, løk, gulerøtter, rødbeter, squash, diverse salat, spinat og reddiker (for å nevne noen) som vokser i kassene, men også flere typer sommerblomster sammen med dillen. Nytt i år er kornblomster, både i forskjellige blå toner, og i en flott mørk burgunderfarge. Det finnes også to forskjellige typer sommerstokkroser (som har såvidt begynt å blomstre) og Cosmos. Så nå som de fleste staudene har blomstret fra seg, er det deilig å se de forskjellige sommerblomstene, sammen med grønnsakene, gi farge og frodighet til kjøkkenhagen min.


When I established my kitchen garden some years ago, I based it on the french potager, where vegetables are grown side by side with various flowers, both perennial and annual. My kitchen garden is about 100 square meters and is bordered by a white picket fence, and the garden within is divided in six raised beds for vegetables and a raised bed for perennials, that runs along the picket fence. In the middle there is an octagonal bed for a large white rosa rugosa.


With time I have begun to grow more annuals with the vegetables in the raised beds. So along with the beans, peas, onions, carrots, beets, zucchinis, various salads, spinach and radish (to name a few) now grow dill, corn flowers, summer hollyhocks and cosmos (the last two are about to bloom now) for cutting. Come August, when most of the perennials have flowered, it is the vegetables and annuals that give colour and lushness to the potager.

Lazy hazy days of summer

Det er varmt! Varmere enn det vi er vant til at det er på en fin sommerdag... hele 32 grader i skyggen idag. Og i skyggen, det er der jeg også befinner meg. Ikke blir det gjort mye om dagen... men dagene som idag er jo til å nytes. Så jeg koser meg på terrassen fra tidlig til sent, drikker maaaasse vann, syr sammen noen lapper, leser litt... og blunder litt...


Og så vanner jeg, gjerne to ganger om dagen. Så det gjelder å ha vannkannene i nærheten. Lavendelen, som overvintret i krukken på terrassen, er klar for blomstring, og stekende sol og varme gjør den tydligvis ikke noe. Milly, derimot, er ikke så glad i varmen, og holder seg helst i skyggen sammen med matmor. Men Milly synes det er stas å følge med på hønenes liv og leven, og hun (og Angus) er ikke det minste redd "jentene" (som tross alt er mye større enn kattungene). Det er heller hønene som har trengt litt tid til å bli trygge på disse små.


It is hot, hotter than we are used to a summer´s day being; 32 degrees in the shade today. And it is here, in the shade of the parasol on the deck, that I prefer to be. But I do love days like this (after all we do not have very many of them during any given summer). I do not seem to get a lot done, though, except to drink lots of water, sew a few patches on a quilt, read a little... and take the occasional nap...


And water the plants on the deck, preferably twice a day. Even the lavender, which miraculously survived the winter, and seems to be thriving in the heat. Milly, the kitten, however does not care too much for the heat, and prefers to stay in the shade with me, or to keep a watchful eye on the free ranging hens, from the safety of the steps to the deck. Not that she (or Angus) is least bit afraid of them. In fact it is the other way around; it took quite a while for the hens to get used to the little kittens, even though they are ever so small compared to the big "girls".

Beauty and utility

Jeg har en (ustoppelig...?) fascinasjon for enkle, vakre hverdagslige bruksting. Kjøkkenhåndklærne har jeg snakket om så mange ganger før, at jeg lar det være denne gang... (bortsett fra å nevne at kjøkkenhåndkleduken, som jeg begynte i våres en gang, med tanke på terrasselivet i sommer, er dessverre langt fra ferdig. Men, sommeren er jo ikke over enda...?) I det siste har jeg fått øyene opp for emaljerte hverdagsting, både gamle og nye (helst i blått og hvitt da). De er jo så vakre i sin enkelhet, og eldres med en herlig sjarme.


Nå har jeg fått tak i et par gamle dørslag, riktignok med mer sjarme enn brukervennlighet, tenker jeg (man skal visst være forsiktig med å bruke slike gamle bruksting i forbindelse med matlaging). Men de er jo blåhvite, og da gjør det ikke noe om de kun skal være til pynt heretter. I Danmark (tidligere i sommer) fant jeg også helt vanlige kjøkkenkluter, men med blå skrift. Og da var jeg solgt! Muggen kjøpte jeg også i Danmark, og ser ut som den er en gammel emajert en, men er faktisk ny og av keramikk. Men den er da hvit og blå, med både skjønnhet og bruksglede i massevis!


I seem to have an endless fascination with everyday, utilitarian things. There is a wonderful beauty in their plainness and simplicity. I have previously, in several postings, written about blue and white tea towels, so I will leave it at that (apart from mentioning that the tea towel quilt/tablecloth I started earlier this spring, hoping to use it on the deck this summer, is nowhere near finished. Oh well, summer is not over yet, or is it...?) Recently I have become aware of the beauty of enamel ware, both old and new, preferably in blue and white. The old ones have special charm, and age ever so gracefully.


I have been lucky enough to find a couple of old colanders. I am afraid they are past the utility bit (I have been told not to use old pieces like that in food preparation), but there sure is plenty of beauty in them. On my holiday in Denmark, earlier this summer, I also found these dish cloths with blue writing (telling that they are, in fact, dish cloths!) I simply could not resist them. And the same goes for the white jug wit the blue rim. It looks like an old enamel jug, but is actually new, and made of ceramic. Plenty of both beauty and utility to be had!

My garden is blue

Min hage er blå... ihvertfall for øyeblikket. Blått (sammen med rosa og hvitt) er min favorittfarge, og hver gang jeg er i et gartneri har blå stauder en tendens til å havne i handlekurven min. Og av blå blomster er ridderspor en favoritt. Det finnes mange forskjellige blå farger innen riddersporer, og jeg her også en del av dem, fra det lyseste, bløteste blå til en intens klar blå farge (en av de få blomstene som har en "ren" blå farge) til de mørkeste midnattblå. Og så har jeg også for sikkerthets skyld noen rosa og lilla.


Blå blomster sammen med rosa og hvitt er vakkert, og noe av de vakreste er vel blå blomster sammen med rosa roser...? Her er noen av dem sammen med rosa Felicité Parmentier, som fortsatt er en av mine favoritt roser. Den dufter bedårende og selv om den ikke er remonterende, så blomstrer den rikelig i en måneds tid. Det er selvfølgelig en del rosa blomster i hagen min nå (som f.eks. Astrantia) men det er de blå fargene som dominerer i blomsterbedene for øyeblikket.


My garden is blue... at least at the moment. Blue is one of my favourite colours (along with pink and white) and every time I visit a nursery, some blue flowers seem to find their way into my shopping basket. Delphinium is one of them, and it comes in many lovely hues. I have quite a few of them in my garden, from the prettiest, softest baby blue to clear china blue (one of the "truest" blue flowers) to dark midnight blue. And just to finish off my "collection" of delphiniums I have a few pink and lilac ones too.


I am quite partial to the colour combination of blue and white in my garden, and one of the prettiest I know is delphiniums with roses. The rose in the picture above is rosa Felicité Parmentier, which is still my favourite roses. Even though it does not flower repeatedly, it does flower lavishly for a month and the scent is amazing. I do, of course, have other pink flowers in bloom at the moment, but it is the blue ones that steal the show.

Afternoon tea

Noe av det hyggeligste jeg vet på en sommer ettermiddag er å nyte en kopp te (eller tre) ute på terrassen. Men idag har ikke vært dagen for det; det har blåst og regnet om hverandre. Men jeg ønsket alikevel å innta min ettermiddagste i andre omgivelser enn inne i huset, så da var det om å gjøre å finne på noe "lurt"...


Jeg er glad i å tilbringe tid ute i atelieret mitt, selv når jeg ikke syr... så da var det bare å finne fram picnic kurven (min nyeste anskaffelse) og å bære tesakene ut dit. Teen smakte godt, den, og det gjorde ikke noe at det både blåste og regnet ute, jeg hadde det nokså hyggelig i mitt lille "tehus".


One of my favourite activities on a summer afternoon is to enjoy a cup of tea (or three) out on the deck. But today the weather was not being cooperative; it has been a windy afternoon full of showers. So what to do? I carried the whole kit and caboodle of tea things (in my new picnic basket) out to my studio and whiled away the afternoon there with tea and biscuits.

Scenic Norway

Naturen og landskapet rundt småbruket vårt er ikke akkurat dramatisk, på sitt beste kan man vel kalle det "bølgende". Vestlandet, derimot, er vel det de fleste turistene forbinder med Norge, og av og til er det flott å være "turist" i sitt eget land. Vi har hatt en fantastisk tur til Geiranger i praktfullt sommervær... bedre kunne det ikke bli.


Selv om veien opp Trollstigen var litt i tøffeste laget for en som ikke er såååå glad i høyder. Men utsikten fra over 800 mtr over havet var bare fantastisk og virkelig verdt noen nervepirrende minutter opp den svingete, smale veien. Jeg blir stadig like imponert over hvor flott, majestetisk og vakkert det er på Vestlandet, selv om jeg en gang i tiden jobbet en sommer på et hotell i Geiranger.


En båt tur på fjorden måtte til (ikke med cruise shipet, "Costa Atlantica", som lå ankret innerst i fjorden, men med en helt vanlig turistbåt, med norsk flagg og det hele...) Men uansett hvor flott og imponerende det er andre steder, er det alltid like deilig å komme hjem igjen... og denne gangen var det ekstra koselig når det var to skjønne kattunger som ventet på oss (vel tatt hånd om av en god nabo mens vi var bortreist). Tuuuusen takk for alle koselige kommentarer angående de søte små.


The landscape and nature around our smallholding is not of the majestic and dramatic kind that most tourists associate with Norway; at best it can be called undulating. The Western part of Norway, on the other hand, is famous for its mountains and fjords and is a real treat to visit. We have been on a couple of days trip to Geiranger, driving through amazing landscape, including "Trollstigen", a breathtaking climb up the mountain, over 800 mtrs above sea level; not a drive for the faint hearted (myself included...)


"Once upon a time" I spent a summer in Geiranger, working in one of the hotels there. It was such a treat to return and find the place just as beautiful as ever. We took a boat ride on the fjord (not on the cruise ship "Costa Atlantica" which happened to be there, but on a regular tourist boat, with a Norwegian flag and all...) But no matter how wonderful it is elsewhere, it is always lovely to come back home. And this time we had two lovely kittens waiting for us (well looked after by a kind neighbour while we were away). Thank you for all the lovely comments regarding the wee little ones.

New kittens on the block

Vi har fått to nye familiemedlemmer, Angus og Milly. Jeg hadde lenge ønsket meg en katt eller to; et småbruk er av en eller annen grunn ikke helt komplett uten katter. Planen var å ha utekatter som skulle bo i låven og i fjøset, men det ser ut at kattungene vi fikk i hus for en uke siden har helt andre planer...


Angus har allerede funnet seg godt til rette i heklekurven min, og Milly ligger på putene i sofaen som om hun aldrig hadde gjort noe annet. Så planen om fjøskatter må nok revurderes, og jeg ser allerede for meg to katter til høsten, liggende på en saueskinn foran vedovnen. Og musene kommer til å fortsette sine ubekymrede liv i fjøset utover vinteren...


For quite some time I have wanted a cat, feeling that a smallholding is not complete without a cat or two. So do say hello to Angus and Milly, the latest members of our family. The plan was for them to live outside and to hopefully keep the mice population down, but the kittens seem to have ideas of their own. Angus has already made himself comfortable in my wool basket and Milly looks like she has never slept anywhere else than on the cushions on the sofa. So much for having barn cats, and the mice in the barn can look forward to a safe winter existence...