Laundry and lilac time

Nå er sommeren her! Med sol, blå himmel, og syrinblomstring. Jeg har tatt in noen greiner, og selv om de ikke holder seg så lenge inne, er det noe som bare "må gjøres" hvert år. Og i år har jeg satt muggen med syriner i vaskerommet! Jeg har holdt på å vaske og rydde bort vinterklærne og funnet fram sommertøyet, og da er det hyggelig å kjenne duften av syrin mens jeg jobber.


Nå er alle grønnsaks- og blomsterfrøen sådd, potetene satt, og sauene er kjørt ut på utmarksbeite, så nå er det vel en så god tid som noen til å ta en liten ferie...? Turen går til Danmark, til Jylland, til et sommerhus ved sjøen. Jeg gleder meg til deilige dager borte en ukes tid, men ser allerede fram til å komme hjem igjen...


Summer is here, with blue skies, sunshine and blossoming lilacs. Every year I pick a bunch to take inside, even thought they do no last for long. This year I have placed the pitcher with lilacs in the laundry, so that I can enjoy their lovely scent while I wash and pack away the winter woollies and bring out the summer clothes.

And now that all the seeds have been sown, the potatoes set and the sheep let out to the pastures, is maybe just as good a time as any to take a little holiday...? We are off to Denmark for a week in a summerhouse by the sea. It will be lovely to go away for a while, but I am already looking forward to coming home again...

Early morning mist and broody hens

Tåken her hos oss er så fascinerende om morgenen, den gir virkelig en følelse om å leve isolert fra resten av verden (en følelse man ofte har selv uten tåke...) og gårder, som ellers er å se i nabolaget er visket bort. Mye av dagen i det siste har gått til å pusle i hagen, mesteparten av grønnsakene og sommerblomstene er blitt sådd nå, mens arbeidet med staudebedene fortsetter (deling av stauder, fjerning av gule og oransje blomster og andre "overivrige" stauder).


På "hønefronten" skjer det saker og ting... mesteparten av de hvite hønene har fått et nytt hjem i nabogården, og nye brune kyllinger har overtatt plassen deres (jeg ønsket litt mer farge i flokken enn bare masse hvitt). Det jeg ikke hadde regnet med er at de gjenværende tre "gamle" har unisont bestemt seg for å gå i klukk (å begynne å ruge) mens de nye ikke er verpeklare enda. Så nå har jeg elleve høner og ingen egg!


The early morning mist here is quite fascinating, it really gives you the illusion of being isolated from the rest of the world (at times it feels like it even without the mist...) and the farmhouses in our neighbourhood are hardly visible from our plot. My days now are spent outside in the garden, most of the vegetables and annuals have been sown, and work on my flowerbeds continues (dividing perennials, removing most of the yellow and orange flowers and other overly eager perennials).


In the henhouse things have changed a bit too, most of the white "old girls" (old being the operative word) have been moved to a neighbouring farm, since I wanted a bit more colour in my flock. So eight new brownish girls have arrived, still too young to lay eggs. To top it off, the tree remaining old girls have decided to get broody, all at the same time, so now I have eleven hens and no eggs!

In case it rains...

Det har vært mye deilig vær i mai (bortsett fra akkurat 17. mai da...) med sol og blå himmel. Hver kveld har jeg, ganske tilfeldig, stablet opp hageputene under parasollen, i tilfelle regn... Og hver morgen har jeg våknet opp til nok en solrik dag og tørre hageputer. Av en eller annen grunn har jeg stoppet opp ved denne tilfeldige haugen av hageputer, og hatt glede av å se de "gamle" tingene mine i en "ny setting"... Det heter seg jo at man fra tid til annen har godt av å flytte litt på tingene sine, for å se de i nytt lys. Vel, jeg trenger tydligvis ikke å gjøre mer enn å stable noen puter sammen for å få det til... Og til orientering, det har begynt å regne her hos meg også, og alle hageputene er trygt oppbevart i uthuset igjen.


Most of May so far has been lovely, with clear blue skies and plenty of sun. Every evening I have gathered the cushions on the deck together, quite haphazardly, under the parasol in case it rains during the night. And every morning I have woken up to yet another beautiful day and dry cushions. For some strange reason, the sight of these cushions has given me a lot of pleasure. Every now and then one is supposed to move ones things around, to be able to see them in a new light. Apparently, all I have to do is to make a pile of my garden cushions to do just that... And to set the record straight, we have got some rain now, and the cushions are stored in an outbuilding, out of the falling rain.

Cherry blossom love

Så er tiden for kirsebærblomstring her igjen. Vi har en del krisebærtrær av den sure sorten i hagen vår, som blomstrer rikelig, men som sjelden gir oss noe særlig bær å snakke om (som regel kommer fuglene til dem før oss). Så jeg tillater meg å plukke inn en bukett av disse herlige blomstene. Nattbordet mitt er en gammel stol, og på den har jeg passert blomstene, slik at de er det første jeg ser, når solen og fuglesangen vekker meg om morgenen.


We have quite a few cherry trees in our garden, and each spring the give us a fantastic display of blossoms. But their berries do not amount to much, they are sour, and usually the birds get to them before we do. So I have allowed myself to indulge in a lovely bouquet of cherry blossoms on my night stand (which really is an old chair), so that they are the first thing I see in the morning, when the sun and the birds wake me up.

Bliss

Våren lot vente på seg lenge iår, men når den først kom så var den virkelig verdt ventetiden. Den siste uken har rett og slett vært fantastisk, med sol og varme, nesten mer enn man kan vente seg såpass tidlig i mai. Naturen har reagert ved å nesten eksplodere, i de nydeligste grønnfarger og med blomstring. Bare i løpet av noen få dager har heggen vår gått fra sarte spirende blader til full blomstring.


Jeg har funnet meg til rette i skygggen av den blomstrende og duftende heggen, med det voksende bølgeteppet mitt og en kopp te (eller tre!). Egentlig burde jeg ha hold på i hagen, men når gradestokken viser 25 grader i skyggen, trives nok også jeg best der... Disse herlige vårdagene går jo så fort, så det gjelder å nyte dem mens vi har dem.


Spring took a long time in arriving this year, but it has really been worth the wait! This last week has been lovely, the nature has just exploded into all shades of green. I have made myself comfortable in the shade of the blossoming Bird Cherry tree, preferring to stay away from the (relatively) hot sun, and instead enjoying the blossoms and the scents from the comfort of the deck chair. These spring days go pass far to quickly anyway. So... a few cups of tea and a few rows of ripple... bliss!

More of the same

For en uke siden bestemte jeg meg for å avslutte bloggingen. Jeg følte at jeg var kommet til veis ende... at jeg ikke hadde noe nytt å berette og vise mer. Men lite var jeg forberedt på responsen til det siste innlegget mitt. Jeg ble målløs (og nokså rørt) av det hele. Og når sant skal sies så har jeg allerede savnet bloggingen! Dere har virkelig skjemt meg bort, ved trofast å følge livet og gjøremålene mine her på småbruket vårt. Jeg har tidligere sagt at dere er fantastiske, og nå begynner jeg å gå tom for adjektiver... Men nå er jeg tilbake... med mer av det samme (bildene er nye, det samme er blomstene i plommetreet, men huset er nok det samme!) og glad for det.


A week ago I decided to close my blog, since I felt that I really did not have anything new to show and tell... But I was not prepared for the amazing response to my last entry, which really has left me speechless (and quite misty eyed). And to tell you the truth, I have already missed blogging! You really have spoiled me, by so faithfully following and taking interest in my life and goings on here on our smallholding. I have previously told you that you are wonderful, and now I am running out of adjectives... But I am back... with more of the same (the photos are new, as are the plum blossoms, but the house is the same!) and happy to be.

All good things must come to an end...

Det er på tide å takke for meg... jeg har nå blogget i et og et halvt år. Livet mitt på landet vil fortsette i samme bane, huset og interiøret vil være det samme, hagen er den samme og ting jeg lager vil stort sett være de samme... og det er på tide å gi seg... Jeg vil så gjerne takke alle dere for den fantastiske responsen og alle de herlige tilbakemeldingene jeg har fått, dere har gitt meg mye glede... dere har rett og slett vært fantastiske!

All good things must come to an end... I have been blogging for a year and a half now, about my life in the country, of my little house, my garden and the things I make. All these things will remain the same, I am sure, and life will go on much the same it always has... Thank you for being such wonderful readers, you have truly given me a lot of joy and encouragement. You have simply been wonderful!