It is raining cats and dogs

Når det først begynner å regne vil det ikke gi seg... Siden søndag har vi fått store nedbørsmengder, som bare ser ut til å øke i styrke. Så her er det bare å innrette seg deretter. Riktignok så våget jeg meg en tur ut i hagen idag, men kom nokså raskt inn, våt og blaut. Katten Angus er smartere enn som så, og har innfunnet seg i tingenes tilstand uten for store anstrengelser.


Så mens Angus har lagt beslag på godstolen (og Milly nyter livet lettere henslengt på gjestesengen) har jeg funnet fram hekleriet mitt igjen (som ble for varm å holde på med for bare litt siden). Innimellom lukter jeg litt på rosene, som her inne minner meg om alt det vakre der ute i hagen, som sakte men sikkert er iferd med å drukne...


It is raining cats and dogs, and there is no sign of stopping. Since Sunday the weather has just become wetter and wetter. So one has to adjust. I did venture out into the garden earlier today, but returned fairly quickly, saturated to the bone. Angus the kitten is smarter than that, though, and has made himself quite comfortable without too much difficulty.


So while Angus occupies the favourite chair (and Milly the guestbed) I have done a bit of crochet, which only a few days back was too warm to do. And every now and them I smell the roses indoors, and worry about the rest outdoors, praying they will not drown...

A rainy afternoon

Nå har regnet avløst den intense varmen på 30 grader (+) som vi har hatt de to siste ukene. Og hva gjør man så på en regnversdag i juli? Jeg tok en titt på kjøkkenhagen min og fant fort ut at her var det masse som var klart for innhøsting (tross den nokså trege starten). Rabarbraen skal jo høstes innen St Hans, men det hadde ikke fristet å koke saft på en varm sommerdag. Så "bedre sent enn aldrig", tenkte jeg idag, tok inn rabarbraen og kokte hele 11 flasker råsaft (som blandes med vann når det skal drikkes). Og fargen på saften er det ingenting å si på... glem rosa champagne, det er rosa rabarbrasaft som er tingen!


Spinat hadde det også blitt en overflod av (selv om jeg hadde brukt av den daglig i salater). Så masse spinat ble plukket inn idag (det er en god del mer der ute, som ble sådd noe senere) og fryst til glede for kalde, lange vintermånader. Men jeg hadde også lyst til å prøve meg på en spinatpai. Jeg googlet etter oppskrift og den første som dukket opp var denne. Jeg hadde alle ingrediensene i hus så her var det bare på bake. Men hvor mye spinat er det i en frossen pakke, kjøpt i butikken? Ikke vet jeg, og brukte ca. 400 gr. spinat. Paien var god den, og er noe jeg kommer til å lage flere ganger. Og så gleden da, å kunne høste mat rett fra hagen, på bordet (og inn i fryseren) uten noen mellomledd, reisekilometer og ventetid. Ferskere og bedre kan det vel neppe bli?


After two weeks of heat (up to and over 30 degrees) the weather changed and I woke up to rain today. What to do on a wet day in July? A quick look at my kitchen garden revealed a glut of rhubarb and spinach, that had kept on growing while I had languished under the parasol in the heat. In Norway you are supposed to harvest your rhubarb within midsummer, but I thought "better late than never" and set to work. As a result 11 bottles of lovely pink rhubarb cordial. And then to the spinach; I harvested and froze most of it, but wanted to use some of it today too. A Google search resulted in a recipe for a spinach pie (sorry, only in Norwegian). The pleasure of being able to harvest food, straight from the garden into the table (and freezer), without any food milage, is an immense one. It does not really get any better and fresher than this.

In the shade

Fantastisk vær, fantastisk sommer... også fantastisk varmt! For et par dager siden krøp kvikksølvet på termometeren opp til 35 grader... i skyggen! Det har jeg aldrig før opplevd på våre breddegrader. Og jeg velger å oppleve det hele i skyggen, på terrassen under parasollen. Men jeg nyter det. Rosene blomstrer som bare det ute i hagen, men jeg får bare små glimt av dem innimellom, når jeg våger meg ut i solen. Og blomstringen, den foregår i rekordfart i varmen.


Med meg under parasollen har jeg tatt en blomst av min favorittrose, Felicité Parmentier, som dufter helt vidunderlig. Samt et par knopper av Henri Martin, som jeg feilaktig kom til å skjære bort da jeg skulle fjerne en død grein (trodde jeg). Jeg håper Henri Martin-knoppene vil åpne seg, for rosen er helt herlig i sin magentarosa prakt. Men om den ikke skulle gjøre det, så står det mange lubne knopper ute i hagen, som kommer til å åpne seg øyeblikkelig.


Ellers har denne duken endelig kommet ut på terrassen. Duken ble påbegynt for halvannet år siden, men rakk ikke å bli ferdig til sommersesongen ifjor. Det ble den derimot nå i februar, og har ventet i lengste laget på å komme ut. Men "den som venter på noe godt..." og alt det der... Uansett, duken gleder meg nå i sommervarmen med sine svalende blå farger. Måtte varmen og sommeren vare lenge.


Wonderful hot summer weather. A couple of days ago the mercury rose to 35 degrees... in the shade! It is the first time ever I have experienced such heat here on our smallholding. And shade is where I prefer to experience it all, on the deck, under the parasol. But believe you me, I do enjoy it! The roses are in full bloom in the garden, but I only get a few glimpses of them, whenever I venture out into the blazing sun.


My favourite rose, Felicité Parmentier, is keeping me company in the shade, along with a few buds of the lovely magenta coloured Henri Martin (which I accidentally managed to cut when removing what I thought to be a dead branch). But should these buds fail to open, there are several more buds in the garden, waiting to flower. This tablecloth also finally made it to the deck. I started making it a year and a half ago, but unfortunately did not manage to finish it in time for summer last year. But now its many blue shades cool me in the heat. I do hope for more hot summer days.

The kitchen garden

For ti år siden bodde jeg i byen og drømte om et liv på landet, om et lite rødt hus og en kjøkkenhage med et hvitt stakittgjerde. Drømmen min ble heldigvis til virkelighet, og jeg fikk mitt lille røde hus... og en kjøkkenhage. I flere år nå har jeg hatt stor glede av hagen min, og en av de største gledene har vært å stå opp en vakker sommermorgen og å tusle ned til kjøkkenhagen, en tekopp i hånden, for å se hva som har spiret og kommet opp i løpet av natten.


Som regel har jeg ikke vært skuffet, og har kunnet glede meg over at de bittesmå frøene har blitt til spirende grønnsaker, som jeg etterhvert har kunnet plukke til sommersalater og lagre til vinteren. Men iår har gleden ikke vært som før... jeg har gang på gang vært skuffet over dårlig spiring, og over små planter som bare har dødd etter å ha spiret. Ikke har jeg funnet årsaken til den dårlige spiringen, annet enn en usedvanlig kald og forblåst vår og forsommer. Og muligens vel mye hønsemøkk...


Heldigvis har jeg kunnet glede meg over staudene... og rosene, som har vokst og blomstret, uansett "vær og kjøreforhold". Kjøkkenhagen min er laget etter prinsippet "fransk potager", hvor både grønnsaker, sommerblomster og stauder (samt roser) vokser sammen innenfor et innrammet område. Og staudene, de har vokst og kost seg, selv i det kjølige forsommerværet. Men nå, etter at varmen har kommet, og etter å ha sådd en god del på nytt, kan jeg endelig høste salat, spinat og reddik. Og igjen glede meg over morgenturene mine, med tekoppen, for å se på alt det som vokser og gror.


Ten years ago, when I lived in the city, I had a dream about life in the countryside, about a little red house and a kitchen garden with a white picket fence around it. The dream became reality, and for several years now I have had my little red house and a kitchen garden with a white picket fence. And one of the greatest joys of all has been to wake up a warm and sunny summer morning, and to stroll into the kitchen garden, with a teacup in hand, to check what has come up during the night.


Usually I have not been disappointed, and the garden has been generous with veggies to be enjoyed during the summer months, and for storing for the long winter months ahead. But it all seems to have failed this summer. The spring and early summer were unusually chilly this year, and my morning strolls have been full of frustration over the failing germination and crop. I have despaired... and I have resown.


Meanwhile I have enjoyed the perennials and roses that have bloomed in the kitchen garden, laid out after the idea of a French potager (where flowers grow along with veggies). They seem to have thrived inside the white picket fence, despite the chilly summer and strong northerly winds. But finally, things are looking up at in the raised vegetable beds as well, and I can pick lettuce, spinach and radish for my summer salads. And hopefully the other veggies will follow suit. So once again my morning strolls, with teacup in hand, are pleasurable ones.

Hammock

Endelig har sommeren kommet til oss, med sol, varme og en fantastisk blå himmel. Oh, lykke! Og lykken ble, om mulig enda større, da hengekøyen endelig kunne henges opp og tas i bruk. For hengekøyen, den kom i hus allerede i vinter, flybåren helt fra Brasil. Nå henger den altså her, mellom et uthushjørne og et furutre. Og når sant skal sies så ante jeg ikke hvor totalt avslappende det virkelig kunne være å "sveve" i luften og å beundre den deilige blå himmelen mellom trekronene.


Så her har jeg vært i ettermiddag, sammen med deilige dunputer, et hekleteppe (egentlig unødvendig, siden det virkelig er varmt idag) og deilig duftende lavendel "Hidcote". Og så en ny bok da! Atlanta Bartlett er en av mine favorittstylister, og hennes nye bok har lenge stått på ønskelisten. Idag fikk jeg den i posten. Ettermiddagen har vært alldeles herlig, i hengekøyen sammen med denne inspirerende boken. Begge deler anbefales!


Summer has truly, finally arrived! We have lovely warm weather and blue, blue skies. Such bliss! To really enjoy it all we have finally hung up the hammock that I have had since last winter, come all the way from Brazil. I had no idea how utterly relaxing and enjoyable it could be to lie in a hammock on a warm summer day, looking at the bright blue sky through the treetops.


And it is just what I have done today, spent the afternoon in the comfort of the hammock with a lovely new book, that arrived in the mail today. Atlanta Bartlett is one of my favourite stylists, and her latest book is just lovely. One I can recommend, just as I can recommend an afternoon spent in a hammock with downy pillows, a crochet throw and the delightfull scent of "Hidcote" lavender.

The joys of blogging

En av de mange gledene med blogging er å bli kjent med herlige, likesinnede mennesker som deler mine interesser. Og en av de aller største gledene er å faktisk få møte noen av disse "live". En slik glede hadde jeg igår da min gode bloggevenn Aina kom på besøk. Og ikke kom hun tomhendt heller... jeg fikk denne nydelige linposen av henne, som er selvfølgelig laget av henne, etter hennes eget design. Aina visste jeg er glad i blått og i lin, så hva kunne vel være en mer nydelig gave enn denne.


Men ikke nok med det... hun hadde også med seg deilig nederlandsk eplekake. Men bilder av den, nei det har jeg ikke gitt, for kaken er fortært for lengst... Men apropos bilder, jeg hadde tenkt å vise flere bilder av hagen min, men det er da slettes ikke nødvendig, siden Aina tok mange, og flottere enn hva jeg noensinne kunne ha klart. Så, for flere bilder av hagen min er det bare å se her.


One of the many joys of blogging is to get to know lovely, likeminded people who share my interests. And one of the greatest joys is to actually meet these people in real life. I had such a pleasure yesterday, when my dear blogfriend Aina came for a visit. And she did not come empty handed either. She gave me this pretty linen bag, made by her to her own design. Aina knew that I love the colour blue, and linen fabric, so what could have been a lovelier present. Lucky, lucky me.


But Aina had more gifts with her, she brought a lovely Dutch apple cake she had baked. But unfortunately I do not have any photos of the delicious cake, since it has been consumed already! But talking about photos, I had planned to take some more photos of my garden, but Aina did such a good job that I will just sent you here to take a look, if you please.

Rain rain, go to Spain...

Idag har det regnet... og regnet... og tordnet. Så alle planene om å ta flere bilder fra hagen måtte legges på is (is og is, fru Blom... kaldt har det også vært idag, kun noen få varmegrader, eller rettere sagt 10 grader!) så det måtte bli en innedag idag. Med innebilder så klart.


Godt jeg hadde det nyeste "Vakre Hjem & Interiør" å glede meg over, samt deilige moreller (vi har plantet to morelltrær i hagen i sommer, men disse morellene sammer nok fra sydligere og varmere srøk...) og nektariner. Og så rosévinen Jacob´s Creek (som defenitivt stammer fra sydligere og varmere strøk...) som har blitt en favoritt i sommer. Og for ordens skyld... så kom solen fram på kvelden, slik at roséen kunne nytes ute på terrassen, i varmen fra den etterlengtede junisolen.


Today has been a rainy sort of day... rainy and stormy. So any plans for photos from the garden had to be put aside. Luckily I had the latest issue of Vakre Hjem & Interiør to amuse myself with, along with sweet cherries and nectarines. We have planted two sweet cherry trees in our garden this summer, but I believe these cherries come from warmer climes. And as for the rosé wine, it certainly comes from warmer climes... and has become a firm favourite this summer. Luckily enough the sun did put up an appearance in the evening, so that the rosé could be enjoyed in the late evening sun.